TUR, håp og kjærlighet

collage tre bilder

SOUNDTRACK: Joni Mitchell – Big Yellow Taxi

Høsten kom så fort. Jeg frøs litt, og trakk soveposen opp mot haka. Regnet trommet mot teltduken. Det gjorde ingenting for teltet var tett. Vi stekte pannekaker med blåbær til frokost. Blåbær som vi plukket dagen før. I går, da det regna. Høsten kom så fort.

Oslo altså. Flott by. Andre hovedsteder bør misunne Oslo litt. Marka er så nær. Tenk, det tar en halvtimes tid dit med buss eller bane. Jeg føler meg heldig. Jeg tror ikke det er så mange hovedstadsborgere som er like heldige som oss i Oslo. Oslo altså. Flott by.

Jeg er altså glad i Oslo. Jeg er veldig glad i Oslo, og har blitt klisjeen på en Løkka-borger. Du vet, de som spiser sushi. De som drikker kaffe med rare navn. De som drikker øl fra mikrobryggerier og spiller shuffle board. Det er helt sant. Jeg har blitt en sånn en. Av og til. Aller mest er jeg miljøverner. En kaffelatte-miljøverner. Miljøverneren som redder verden fra de trendy kaffebarene ved å trykke «like» på Facebook.

Nei da, ikke alltid. Av og til drar jeg ut i marka. Slik som i går. Da dro jeg ut i Nordmarka. Det kan jeg gjøre fordi jeg bor i en hovedstad som har skog, og da føler jeg meg heldig.

Jeg har en stor kjærlighet for naturen. En genuin kjærlighet. En sånn kjærlighet som du kjenner i brystet. I går kjente jeg på den kjærligheten. Jeg måtte smile. Det regna, men jeg smilte likevel. Det regna da vi sov også. Jeg trodde at det kanskje var en rev eller en elg utenfor teltet. Jeg så for meg at reven eller elgen hadde luktet middagen vår. Det var nok ingen rev eller elg. Det var nok bare regnet. Om morgen var det kaldt. Ilden var blåst ut. Jeg kviet meg for å krype ut av soveposen. Gutta jeg var på tur med fyrte opp, og stekte pannekaker. Jeg lagde blåbærsyltetøy. Så spiste vi pannekakefrokost med blåbærsyltetøy mens regnet tromma på teltduken. Da kjente jeg den følelsen i brystet igjen. Kjærligheten for naturen.

IMG_2707-red PS

Jeg har blitt fortalt at da jeg var barn strigråt jeg da min far sagde ned trærne i hagen. «Vi kan jo ikke vite om de har følelser», argumenterte jeg. Jeg tenker ikke sånn lengre nå. Likevel tror jeg det var noe i meg, som barn, som har vokst inni meg frem til i dag. Det er forståelsen for naturens egenverdi. Etter hvert, da jeg ikke var barn lengre, forsto jeg viktigheten av narurmangfold og økosystemer. Og så, sammenheng mellom naturen, økosystemer, folk og klima.

Denne teksten handler om TUR, håp og kjærlighet. Turen var til Nordmarka. Kjærligheten er til naturen og til Oslo. Håpet er om folks forståelse for sammenhengen mellom naturen, økosystemer, folk og klima.

Hva er ditt forhold til naturen?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s