Om å bli kvitt ting

image5Martina Dorothea Utzinger deler fra sin «downsizing-and-simplifying-prosess». Veien til et liv med mindre ting.

Du kjenner det sikkert. I hele huset hoper det seg opp med ting, klær, sko, redskaper og gamle tidsskrifter. Listen kan fortsette i det uendelige. I skuffene hamstres det småting. Kjøkkenskapene sprenges nesten av serviser, kaffemugger og Tupperware-bokser, mens elektroapparater og pyntegjenstander må sloss om den beste plassen på kjøkkenbenken og hyllene.

I soveromsgarderoben kan dørene ikke lenger lukkes, fordi den er stappfull med klær, undertøy, strømper, vesker, accessoirer og sko. På nattbordet ved siden av vekkeklokken og håndkrem: tre eller fire bøker som du samtidig leser i. Også her magasiner og tidsskrifter, leppestifter, fotkrem, saks, hårbørste og vannglass. Finurlig samlet i større og mindre stabler.

Det som gjør det mest vanskelig å kaste ting, er at det ofte oppstår en emosjonell forbindelse til tingene. Arvede gjenstander fra avdøde familiemedlemmer for eksempel. Gaver man mottok fra sin beste venn/venninne, Barnas tegninger og hjemmelagde julegaver. Vi mener det er umoralsk å gi bort ting vi fikk i gave fra nærstående mennesker. Vi har dårlig samvittighet og det føles som et svik.

Men du svikter ingen, hvis du ikke oppbevarer alle tegningene barna tar med hjem fra barnehagen eller skolen. Tenk bare på papirhaugen som oppstår, hvis du oppbevarte alt.  Finn en fin ramme til de fineste tegningene. Så kan du bytte ut tegningen hver måned og la det henge på en spesiell plass i huset, hvor det er synlig for hele familien. Da føler barna at du verdsetter arbeidet deres og presset på å oppbevare alle tegningene, letter. Du svikter heller ikke din kjære avdøde bestemor, hvis du gir en del av arvegodset til Fretex. Et gammelt servise du overhodet ikke bruker, fordi du misliker stilen eller mønsteret, er unødvendig ballast i livet ditt. Men finnes det en eller to ting du virkelig setter stor pris på, ta dem og lag et liten “alter” med stearinlys og blomster. Sånn minnes kjære avdøde mennesker på en verdig og vakker måte.

Og så er det salg i butikkene hele året. Kjøp tre, betal for to. Sytti prosent rabatt på alle damejeans, skinnstøvletter for en hundrelapp. Har du medlemskort, få du femti prosent rabatt på alle husholdningsapparater. Bare ved å lese ordet “RABATT” får vi gledestårer i øynene. Vi gjorde en god deal, et kupp, vi sparte masse penger. Rabatten gir oss en illusjon av at det er greit å kjøpe mer. Derfor ender vi faktisk opp med å kjøpe mye mer en vi egentlig trenger og har råd til. På vårt nærmeste kjøpesenter for eksempel, annonseres aktuelle salgskampanjer tvetydig med følgende reklameslogan: “Ikke brukte penger er sparte penger”. Artig, ikke sant?

Mennesker har en tendens til ubevisst å kopiere foreldrenes adferd. Foreldre som måtte klare seg med lite og derfor hamstret og samlet opp ting. Vokste du opp i et stappfull hjem, er sannsynligheten større, at du som voksen har en lik trang å samle. Samtidig som sannsynligheten kanskje er mindre for at du lever minimalistisk med nakne vegger og bare en madrass på gulvet. Ved å erkjenne dette, vil det være lettere for deg å endre gamle vaner. Du kan bevisst velge om du enten vil fortsette å kopiere andre menneskers hamstrende levemåte, eller om du ønsker å leve ditt eget liv.

image4

Selv hadde jeg veldig vanskelig for å kvitte meg med bøker. Og jeg hadde masse av dem. Jeg elsker å lese Det å holde en god bok i hånden gir med en bra følelse. Sånn har det alltid vært og sånn er det fortsatt. Men i dag eier jeg færre bøker en noensinne. Jeg ble rett og slett kjempelei av å bære tunge esker med gamle bøker, hver gang vi flyttet. Bøkene var lest for lenge siden, og kun sentimentaliteten stanset meg fra å kaste dem. Løsningen fantes på bibliotekene. De tok imot mine pent brukte bøker og jeg begynte å bli stamgjest. Nå har jeg tilgang til aktuelt lesestoff hele tiden.

Du husker godt for 15 år siden, da du veide tolv kilo mindre. Du følte deg frisk og lett. I løpet av årene som gikk, la du på deg. Men de diettene som fantes, fettfri mat og trening hjalp ikke. I dag har du akseptert kroppsfasongen din og har det bra med deg selv. De gamle klær fra den gamle tida henger fortsatt i skapet, i håp om å kunne brukes igjen “en gang, når jeg er blitt slank”. Men helt ærlig, hadde du i 2014 lyst å gå i klær fra 1999? Uansett om slank eller tykk? Bortsett fra klassisk tøy som aldri blir umoderne, er det snakk om omtrent nittifem prosent moteklær, som tar plass i garderoben. Det vil si blazere med monstrøse skulderputer, rysjebluser, polyestertøy og andre kuriositeter. Ergo; du kommer aldri til å ha disse klærne på deg i fremtiden. Behold det som virkelig er bra, det som har kultstatus og det som kan kombineres med dine aktuelle plagg. Resten gis bort eller selges.

Et smart triks er å late om du skal flytte til en mye mindre leilighet et halvt år fram i tid. Se på potensielle leiligheter på nettet og bestem deg mentalt. Gå på visninger til og med! Det øker eksperimentets autentisitet. Så kan du begynne å pakke. Hvert rom for seg. Del dine ting i tre kategorier: brukes fortsatt, brukes kanskje, brukes ikke lenger. Tingene du ikke bruker lenger, kan gis bort eller selges. Tingene du fortsetter å bruke, forblir i skuffer og skap og tingene du kanskje bruker, lagres i pappesker i kjelleren. Etter tre til fire måneder, kan du se gjennom skuffer og skap og ettersortere. Da vet du om du har brukt tingene eller ikke. Det samme gjør du med eskene i kjelleren. Erfaringsmessig kan eskene i kjelleren gis bort eller selges uåpnet. Tok du kanskje ikke ut en eneste gjenstand i løpet av de månedene de lå i kjelleren? Da har du enten glemt eskene eller mer sannsynlig og enda bedre, ikke hatt behov for innholdet. Det viktige er at de forblir uåpnet! Ut av syn, og ut av sinnet. Når du er ferdig med hele prosessen, kan du overveie å flytte til en mye mindre leilighet.

Å rydde hjemmet og utsortere det du kan kvitte deg med, er utfordrende. Jeg vet av egen erfaring at det ikke er lett. Men du klarer det. Det finnes ting i livet som er verre. Kanskje kan du be noen om støtte, gjør det til et familieprosjekt eller spør meg, jeg hjelper deg gjerne.

image2

Martina Dorothea Utzinger er 42 år og  tannhelsesekretær. Har samboer, men ingen barn. Martina har flyttet omtrent femten ganger. I denne prosessen har hun ofte vært nødt til å kvitte seg med ting. Inspirert til simplifying og downsizing ble hun først og fremst av boken “Walden or life in the Woods” av Henry David Thoreau. Inspirasjon henter hun også fra Tammy Strobel som stå bak bloggen http://www.rowdykittens.com. Martina kom over Strobel i 2013, gjennom magasinet Tara. Strobel beskrev sin livstil med lite ting i et lite hus. I boken hennes “You can buy happiness, and it’s cheap”, beskriver hun sin egen “downsizing-og-simplifying-prosess”. Har du lyst til å lese mer om hvordan leve et stort liv med få ting, kan du følge Martinas blogg her.

2 thoughts on “Om å bli kvitt ting

  1. Superbra innlegg! Jeg har akkurat flyttet selv og er midt i prosessen med å kaste og organisere. Føler dette traff meg midt i hjertet! Kommer til å linke til innlegget på min egen blogg, detlillegulehuset.com om ikke alt for lenge.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s