Månedens grønne gutt – februar

Eivind grønn gutt

Februarflørten startet som en uskyldig twittermelding og resulterte i en dobbeldate der månedens grønne gutt, Eivind Trædal fikk testet sin sjarm på Malin og Lan på en gang!

Starten

Eivind er kanskje DEN mest populære klimakjekkasen vi kjenner (på Twitter altså). Ikke rart vi rødma da han bestemte seg for å anbefale bloggen vår til alle sine over 9,600 følgere. Dån. Som en ekte pikenes jens lot han ikke oppmerksomheten gå ubermerket hen. Muligheten grep vi (Malin og Lan, altså) med begge hender, eller rettere sagt: to par hender. For vi ville på date med Eivind!

Skjermbilde 2014-02-27 kl. 23.19.46

En romantisk dobbeldate

Så, en helt vanlig tirsdag møtte Eivind oss på Lokk. Det måtte bli Lokk. Det er nemlig det perfekte stedet om målet er å vinne hjertet til en Tvedestrandsgutt. Det ble hjembupølse, risotto og tomatsuppe før turen bar videre til Kulturhuset. Daten gikk over all forventning, for Eivind er ikke bare kunnskapsrik og engasjert, men litt rappkjefta og veldig morsom.

For uten å være «born and bred» i Tvedestrad, har Eivind Trædal mange års erfaring fra Natur og Ungdom, blant annet som redaktør i Putsj (medlemsbladet). De siste årene har Eivind vært aktiv på mange fronter, blant annet som miljøambassadør for Klima-og Miljødepartementet, redaktør for studenttidskriftet Tvergarstein, aktiv humorist i Selklubben og debattredaktør i Klassekampen. Han twitrer ca. 100 ganger mer enn alle andre og når ut til ca. 100 ganger så mange. Iblant er han å finne på kronikkplass i opp til flere aviser om dagen og for snart ett år siden startet han i jobben som kommunikasjonsrådgiver i Naturvernforbundet. Kvelden ble full av vitsing og fnising i mellom våre tusen spørsmål. For hvem er egentlig Eivind?

Bekvemt og klimavennlig

Eivind forteller at han lever et ganske klimavennlig liv, men at det egentlig bare er flaks. Han synes det er raskere å sykle enn å ta kollektivt eller å bile, flyr lite, og hvertfall ikke innenlands, resirkulerer og kjøper få ting.

For meg har det mest bekvemme vært å velge grønt, men man velger jo hva slags situasjon man setter seg i. Folk syter ganske mye. Det er ikke så vanskelig å leve et grønnere liv. Det er litt med hva man har blitt vant til. Når folk sier  at ”det skal lønne seg å leve miljøvennlig” eller at «det skal ikke innebære noe ekstra stress”, da blir det liksom litt håpløst hvis du faktisk annerkjenner hvor viktig klimasaken er. Da er de fleste i stand til å strekke seg mye lengre enn det de gjør, sier han og forteller om en fyr som ikke ville kjøpe elbil fordi han måtte reise til Grimstad ett par ganger i året og at elbilen ikke kunne gå så langt i strekk.

Da blir jeg litt sånn: Kan ikke du bare lade bilen en halvtime tre ganger i året, eller ta bussen? Jeg mener, det er jo en av de mest trafikerte strekningene med buss i Norge. Ligger lista såå høyt?? Det er jo litt sært. Men vi er blitt vant til å tenke at miljøvern skal lønne seg og at det skal være veldig bekvemt og det synes jeg blir selvrettferdig, altså. 

Fjollete samfunnsøkonomer

Miljøbevegelsen må, i følge Eivind, legge til rette for at folk kan engasjere seg i klimasaken i nærmiljøet.

– Dersom man har noe konkret man kan gjøre for klima der man bor, da identifiserer man seg mer med løsningen. Hvis det heller føles som om et uløselig problem, så vil vi skyve det vekk – akkurat som man gjør med døden, for eksempel, mener han og slenger samtidig et aldri så lite sleivspart til samfunnsøkonomene.

Det sitter noen j*** ressursøkonomer og gjør oss alle mye dummere. Ja, sånn som Stoltenberg. Det er den tankegangen som er hovedproblemet. De er indoktrinert i en sånn fjollete økonomisk grein som har gjort mye skade tror jeg. Men de har vi bestemt at er de klokeste folka i verden. Derfor skal man for eksempel kjøpe kvoter i Kina, istedenfor å gjøre noe sjæl. Jeg mener jo helt alvor, samfunnsøkonomi er et veldig dumt fag – litt under kjønnsforskningspør du meg.

Hotteste grønne tips?

– Bli med i en miljøorganisasjon! Fordi det er det som hjelper. Det er jo en organisert kamp – vel kamp og kamp – politisk arbeid da. Det er veldig flott at folk gjør riktige valg privat og stemmer riktig, men det viktigste er å støtte opp om organisert politisk miljøarbeid, mener jeg. Det er det som monner. Bli med i en organisasjon som har et lokallag der man bor.

Hva synes du om grønne jenter da?

– Ja, det er veldig bra. Både som fenomen og som blogg. Jeg mener jo at grønne jenter er jo stort sett det det har vært i miljøbevegelsen. Det var jo 70 prosent jenter i NU! Jeg følte ikke at det (bloggen) var en sånn: ”ja, endelig!” – jeg var jo alltid én av fire gutter på seminar.

Så det at du ble med i Natur og Ungdom var egentlig bare for å sjekke opp jenter?

– Delvis det (hehe), men så lenge jeg var i NU så ville vi alltid ha flere grønne gutter. Jeg er glad dere endelig gir en honør til de grønne guttene. Ja, de få som fins… eller menn da, det er vel kanskje på tide å ta steget inn å si at jeg er en mann? – er jo åtte-og-tjue….

Ja, men grønne menn, det blir vel litt vel spaca da?

– Jeg er vel ikke en sånn liten grønn mann, men kanskje en medium en. En akkurat under 1,80?

I januar kåret vi Leonardo Dicaprio til månedens grønne gutt. Hvordan synes du det er å «hoppe» etter en slik superkjendis?

– Jeg identifiserer meg egentlig litt med Leo, jeg. Jeg er jo litt sånn Leo-chubby, avslutter han spøkefullt. 

1977632_10152009580243014_1927612202_o

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s