Kaffe, kaffe, kaffe

Kaffe,kaffe, kaffe

Forrige uke tittet jeg inn i en verden jeg ikke ante så mye om: kaffeverdenen. Dette er hva jeg lærte.

Jeg har vokst opp i en typisk te-familie. Mamma og pappa har aldri drukket særlig mye kaffe. Det var alltid te på trakteren. Etter at jeg begynte å studere endret derfor mine kaffevaner seg drastisk. Jeg gikk fra 0 til 8 kopper om dagen. Koffeinsjokk.

Nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til kaffedrikking. Her er vi kun slått av Finland. Nordmenn drikker i gjennomsnitt 9,9 kg kaffe per innbygger. Dette ble jeg rimelig overrasket over. Jeg ble også overrasket når jeg fikk vite at kaffe er verdens andre mest handlede vare, kun slått av olje.

Man regner med at så mange som 100 millioner mennesker er involvert i kaffeproduksjon og -handel totalt. Hvordan kaffe produseres, hvordan den handles og forbrukes har enorm innvirkning. Vanlig kaffe selges som regel på råvarebørsen og prisen på kaffe blir avgjort ved kjøp og salg av såkalte «futures» på råvarebørsene. All kaffe fra en region eller område samles og selges basert på bønnestørrelse og kvalitet. Det vil si at kaffebønnene fra de ulike gårdene blandes, og det er umulig å vite hvor kaffen egentlig kommer fra og hvordan forholdene under produksjonen er. Flere har prøvd å fremme kaffearbeidernes rettigheter, og her i landet kjenner vi kanskje best til Max Havelaar og kaffe med «Fair Trade»-sertifisering.

Først, litt mer morsomme kaffefakta. Visste du at Oslo er kjent som en kaffemetropol? Folk med en virkelig interesse for baristafaget reiser hele verden rundt for å drikke kaffe i Oslo, være det hos Tim Wendelboe, på Mocca eller på Fuglen. Skandinavisk kaffestil er verdenskjent og «Lys brent» er varemerket. Både Tim Wendelboe, Solberg & Hansen og KAFFA sverger til direktehandlet kaffe. Det betyr kaffe som er kjøpt direkte hos bonden.

Handelsmodellen presenteres som en vinn-vinn-modell. Bonden får bedre betalt, gitt at han klarer å produsere god kvalitetskaffe. Modellen bygger også på mer langsiktige forretningsavtaler. Man vil gi bonden insentiv til å lage bedre kaffe. Bonden får også et bedre forhold til hvor kaffen ender opp. De aller fleste kaffebønder i dag har ikke den fjerneste anelse om hvor kaffen havner, hvem som drikker den, eller hva den blir solgt for.

kaffe

Jeg var nettopp på besøk hos en bedrift som jobber etter denne handelsmodellen: The Collaborative Coffee Source. De jobber tett med kaffebønder over hele verden for å sikre kaffe i verdensklassen, samtidig som man sørger for at bøndene får betalt det de fortjener. De importerer grønne kaffebønner, som de igjen selger videre til kaffebrennerier verden over. Kaffen de leverer går for å være noe av den beste i verden. Og jeg skulle få smake.

KAFFA3

Jeg kan ikke skryte på meg noen trente smaksløker. Men nå skulle jeg «cuppe» kaffe, som det heter på fagspråket, og si min mening om de ulike variantene. Syv ulike kaffetyper fra Sentral-Amerika var satt frem, navn og opprinnelse ble holdt hemmelig. Her skulle man lukte og smake seg frem til forskjellene. Stemmer, først skulle jeg lukte. Lukte på den nykvernede kaffen, så lukte på kaffen når den hadde blitt tilsatt vann. Jeg luktet meg sår i nesa. Den første lukterunden luktet jeg bare kaffe. Hvordan kunne jeg lukte noe annet enn kaffe av kaffe?

Det kom etterhvert. Men det var fryktelig vanskelig. Og for det meste klarte jeg ikke skille lukten fra hverandre. Det var absolutt lettere å si noe om smaken. Det er rart hvordan man gjennom konsentrasjon og fokus kan smake små nyanseforskjeller i kaffe. Nummer to smakte av vanilje, nummer én sjokolade. Nummer fire smakte jordbær. Å ordlegge smak er vanskelig. Kanskje umulig. Ingen andre kan vel vite hva jeg mener med jordbær. Tross i de store smaksrelaterte utfordringene fant jeg en favoritt. Nummer syv.

omar

Nummer syv er hentet fra gården til Omar Viveros i Pitalito-distriktet i Columbia. Omar er en av de beste produsentene de jobber med. I fjor var han her i Oslo. Han besøkte brenneriet på Ryen der kaffen hans blir brent og kaffebarene der kaffen hans blir solgt. Da fikk han smake sin egen kaffe slik vi nordiske kaffedrikkere liker den, lys brent.

Omar er en dedikert kaffedyrker. Han er interessert og jobber for å gjøre produktet sitt best mulig. Derfor blir kaffen hans også bedre og bedre for hvert år. Han investerer i utstyr, betaler kaffeplukkerene mer slik at de kun plukker de modne bærene. Alt dette bidrar til at man får et produkt som er annerledes.

De aller færreste kaffebønder har noe innblikk i hvor kaffen ender opp etter at den forlater gården deres. De får dårlig betalt og har heller ingen insentiver til å gjøre en bedre jobb når lønnen forblir den sammen. De nordiske kaffehandlerne som jobber etter direktehandel-modellen mener de har funnet en god måte å løse dette problemet på. Volumet er fortsatt mikroskopisk i forhold til all kaffen som daglig blir solgt på verdensmarkedet.

Uansett synes jeg det er viktig å sette fokus på at det finnes folk som jobber med dette. De fortjener litt skryt. Samtidig kan vi også kan lære litt av dette og tenke litt mer over hvor kaffen vår kommer fra og hva kaffebonden har fått ut av bytteforholdet. Er du i tillegg interessert i å vite hvordan du lager din egen kaffe best mulig, kan verdensmester i barista, Tim Wendelboe, vise deg det her.

One thought on “Kaffe, kaffe, kaffe

  1. Tilbaketråkk: Oppsirkulert kaffe |

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s