8. mars er enda ikke over

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Gratulerer så mye med en overmåte vel overstått kvinnedag. Vi har kost oss fra morgen til kveld, gått i tog fra Youngstorget og hengt på Ladyfest på Mono. Der var det supergod stemning med flere inspirerende appeller og gøy musikk. En av de griseheldinge appellantene var tilfeldigvis Grønne Jenter, representert ved Andrea. Er du kjempelei deg for at du ikke fikk feiret med oss? Ikke fortvil! Under kan du lese Andreas appell.

Rosablogginga har tatt helt av som mediefenomen og når ut til helt vanvittig mange. Spesielt kvinner. Også veldig unge kvinner, som fremdeles strever med å finne sin egen femininitet og identitet. Men hva slags kvinneideal er det egentlig som kommuniseres? I dag har vi vært nødt til å demonstrere mot reservasjonsretten. Samtidig som kvinners selvfølelse stadig dreier seg mer om å eie den nyeste kjolen som viser midjen din på det riktigste vis, å ha den beste sminken, eller å kunne fikse på måter kroppen er. Hvorfor kan vi ikke la midjen ligge, og la kvinner styrke selvfølelsen på sin egenverdi som uvurderlige samfunnsaktører? Som personer som kan gjøre en forskjell i en kamp som er større enn oss selv?

Da sikter jeg spesielt til klimakampen, som er vår tids mest omfattende globale problem. FNs klimapanel estimerer at 50 millioner mennesker er på flukt fra klimaendringer som har forårsaket ulevelige kår der de bor. 80 prosent av disse er kvinner. Som kvinne i Norge stiller vi med et helt unikt utgangspunkt for å løse denne floka. Solidaritet og omsorg er egenskaper som ligger tett knyttet opp mot femininitetsbegrepet. Vi er frie mennesker i et foregangsland hvor vi har mulighet og rett til å påvirke viktige beslutninger. Derfor er det så utrolig viktig at vi bruker denne politiske merkedagen til å rope ut i solidaritet for de som lever i land hvor de bare kan hviske om sin rett. Det er hva 8. mars først og fremst har handlet om for meg, i mitt liv – fram til nå. En dag hvor man kjemper andre kvinners kamp, og hedrer de modige kvinner som har kjempet før oss, for oss.

Den oppfordringen jeg ønsker å komme med her i dag, er å dra dette solidaritetsperspektivet inn i dagliglivene vi faktisk lever.  For 8. mars kan fremdeles handle om hva slags liv kvinner i Norge egentlig vil leve. Hva slags kvinneideal vi ønsker å hente vår selvfølelse i. Ny forskning fra psykologimiljøet i Bergen viser at opptil 22 prosent av norsk befolkning kan være avhengige av shopping. 80 prosent av de som sliter med shoppingavhengighet er kvinner. Denne avhengigheten utarter seg på samme måte som andre avhengigheter vi kanskje kjenner bedre til, som rusavhengighet. Man kommer til et punkt hvor rusen, eller shoppingen, er det du finner glede og selvfølelse i, mens andre pilarer i livet ditt, som familie, venner og yrke, faller i bakgrunnen. Hva kan forårsake noe så drastisk? Både det økonomiske og kulturelle presset på økt forbruk blir stadig sterkere. Tanken om «fortsatt vekst» sniker seg inn i alle valg i livet. Fra store samfunnsvalg som om man skal skrive under på bindende internasjonale klimaavtaler eller bore etter mer olje, fra hvor jeg skal hente min selvfølelse fra.

Jeg håper at vi kan bruke denne merkedagen, og den fantastisk mektige sosiale bevegelsen kvinnekampen faktisk er – til å omdefinere hva slags press kvinner skal leve under. I en verden hvor vi allerede sliter med å møte verdens energibehov og å fordele verdens ressurser rettferdig, er en livsstil med stigende konsum regelrett oppskrift på Ragnarok. En dobling av forbruket vårt øker CO2-utslipp med 80 prosent. Og vi påvirker ikke bare livene til de som lever på kloden i dag. Det er viktig at vi tenker over hva slags verdier og verden vi ønsker å gi fra oss til de som kommer etter. Vil vi gi de en framtid preget av enorme økonomiske og sosiale ulikheter, sosial uro, ustabilt klima og usikker tilgang til mat?

Så hvorfor får Grønne Jenter stjele fem minutter av kvinnekampens dyrebare festligheter i dag? Hvorfor bruker vi fritida vår på å eksponere egne liv, tanker og følelser på nettet? Hvorfor gikk JEG – ei 22 år gammel jente – jeg som er selve kirsebæret på toppen av kremberget av dessertgenerasjonen – i 8. marstog i dag? Jeg gikk der i toget, og står her på scenen, med en følelse av at kvinnekampen fremdeles er min. At jeg ikke bare kjemper i solidaritet for andre kvinners vilkår. Men at denne dagen faktisk er vår mulighet til å sette fingeren på endringer vi trenger i egne liv. Jeg er ikke tvunget til å ta del i det forbrukskjøret som automatisk definerer et velstående liv. Jeg har tvert om et ansvar overfor meg selv, dere, våre neste og alle de sterke kvinnene som har kjempet før oss – til å bruke kvinnedagen til å skape bugnende, bærekraftige kvinneliv.

ladyfest, grønne jenter, grønn fest, kvinnedagen
Siste gjennomgang av talen, en time før kvinnemarsjen. Andrea skriver talestikkord for harde livet. Zlata og Malin koser seg på Ladyfest.
ladyfest, Gerd Liv Valla, miljø, klima og kvinner, Inga Marthe Torkildsen
Grønne Jenter var i godt selskap. Inga Marte Thorkildsen og Gerd Liv Valla var blant de andre appellantene.

One thought on “8. mars er enda ikke over

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s