Middagshistorier i PUTSJ

PUTSJ

Marlene og Andrea synes at det er skikkelig stas å være vegetarianere som er nestenveganere, men ofte lurer middagsgjestene våre svært på hvorfor. Vi har skrevet om det å ta bevisste valg om maten man spiser i Natur og Ungdoms nyeste utgave av medlemsbladet putsj. Det handler utelukkende om mat. Rart at magasinet til en miljøvernsorganisasjon hander om mat? Mat og klima henger sammen som hånd i hanske.

Å ta beslutningen om å bli vegetarianer gjør at man blir medlem av et uoffisielt fellesskap. Man får lyst til å klemme alle som velger veggismenyen, og smiler hemmelighetsfullt til hverandre når man observerer at det er flere rundt bordet som heller ikke forsyner seg av kjøttfatet. Når det uunngåelige spørsmålet HVORFOR dukker opp, nikker man mot hverandre. Hvem skal begynne?

De fleste av oss har flere versjoner av den historien. I hvert fall en kort og en lang. Begge kan skape konflikt over enhver familiemiddag. Det er nesten like overraskende hver gang. Hvor irritert en onkel eller bestemor kan bli over at du ikke ønsker å forsyne deg av ribba. Og hvor hardt de jobber for å finne på et scenario hvor du hadde vært desperat nok til å spise kjøtt. Men hvis det ikke var noe annet å spise, og du holdt på å DØ? Hvis du levde i steinalderen ..? Herregud, det er jo NATURLIG! De rister oppgitt på hodet, og er skuffa fordi du ikke spiser det samme som dem. Etter en stund venner de seg jo til det, men tuller fortsatt likevel; skal jeg steke en biff til deg, eller? HØHØ. Det er forresten obligatorisk å le av den spøken (hver gang), for hvis ikke er du en av de derre kjipe veggisene som kommer her og tror de vet best, og gjør livene til andre litt vanskeligere. Eller, det er du uansett. Men hvis du ler med, så veier det litt opp.

Så hvilken versjon velger man? Den korte, som med minst sannsynlighet fører til forargelse. Jeg er veggis av miljøgrunner. Eller den lange. Hvor man faktisk får forklart sine grunner, og kanskje overbevist en sjel eller to. Men samtidig risikerer å møte mye motstand og føle seg som moralpolitiet.

Det er mange som faktisk ikke vet hvilken forskjell det gjør å velge en livsstil uten animalske produkter. Kjøttindustrien står for om lag tjue prosent av verdens klimagassutslipp. Det er mer enn hele transportsektoren til sammen. Når kjøtt produseres på industrielt vis, bidrar også selve kjøttproduksjonen til økning i transportsektoren. Omtrent 80 prosent av kraftforet norske dyr blir foret med består av brasiliansk soya som har seilet til land på gedigne lasteskip. Folk spør fordi de er nysgjerrige, og de som spør skal få svar.

Vi var selv lenge blant dem som stilte spørsmål ved valget veggisene hadde tatt. Marlene tenkte at en fisk mot strømmen ikke kunne få elva til å snu. Og Andrea var ikke enig i grunnprinsippet om at det var galt for mennesker å spise dyr. Det var først da Marlene hadde stilt spørsmålet hvorfor til mange, mange mennesker, at hun forstod at innerst inne var hun selv en vaskekte veggis. Andrea trengte ikke å høre så mange historier, egentlig kun Marlene sin, før hun begynte å fortelle sin egen veggishistorie. Å bli vegetarianer for å redusere eget karbonavtrykk er én historie. En annen kan være å bidra til matsuverenitet og kjempe mot importavhengighet. Eller handler historien om å kjempe mot at levende dyr har blitt et industrialisert produkt? Antall grunner til å bli veggis tilsvarer antall vegetarianere, på samme måte som de som velger å spise kjøtt har sin historie. Og alle historiene burde tas i mot med samme åpenhet.

Kjøttforbruket i Norge stiger, men i takt øker også antall vegetarianere. Det er viktig å fortelle historien bak valget man har tatt, uansett hvor forurettet og anklaget man føler seg, idet noen for ente gang kommenterer det du spiser i middagsselskapet.  Å være en del av veggisklubben er en fantastisk følelse. Men vi ønsker ikke noe eksklusivt medlemskap. Ved å fortelle din historie bidrar du til at andre mennesker også kan ta et aktivt valg om maten de spiser. Til slutt er det ikke lenger en historie å fortelle. Da ender vi opp med en vanvittig utopi; fryd og gammen rundt middagsbordet. Hvor både biffen og bønneburgeren får nytes i fred, og alle har funnet frem til sitt eget svar på HVORFOR.

553031_10201170349053418_1297282122_n

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s