Jeg vil ha et Framtidsombud jeg. NÅ

651x315 Grønne jenter, framtidsombud, klimapolitikk, matjord, dyrking, hage, Spire

Da jeg var liten var noe av det beste jeg visste å tilbringe hele sommeren i hagen til besteforeldrene mine. Jeg høstet alt som bugnet av bær, frukt og grønnsaker mens jeg tenkte at hvis menneskene var en speiling av Guds bilde, så måtte bestemors hage speile himmelen. En annen ting jeg var veldig glad i som barn var å gå på ski. Jeg kan faktisk aldri huske å ha lært det, fordi jeg alltid har gjort det.  Å gå på langrenn er en av få måter jeg identifiserer meg med norsk kultur i eget liv. Å henge i bestemors hage (eller min egen) og å gå på ski, er jeg for så vidt like glad i enda.

I en verden hvor klimautslippene bare øker, er det dessverre ikke sikkert at jeg får anledning til å videreføre mine glade barneaktiviteter og norske kulturgleder til egne barnebarn og i alle fall ikke oldebarn. Jeg deler frustrasjonen til norske bønder over dårlige avlinger de siste årene. Det har vært kalde somrer med uforutsigbart og mye nedbør. Mange steder i landet har man også vært plaget av flom. Skia ble bare koblet på føttene tre ganger denne sesongen. Hvordan føler du klimaendringene på kroppen? Kjenner du kanskje til noen som kjenner det enda bedre enn deg?

Tidligere denne uken skrev Kari-Anne og Zlata om at de går på kurs og lærer seg å dyrke jorda. De beskriver seg selv som grønnskollinger når det kommer til dyrking; og jeg føyer meg i rekka. Akkurat det, er jeg faktisk litt bitter for. Noen tok en beslutning om at de tingene jeg skulle lære meg som barn, ikke var å dyrke egen mat, holde dyr på skikkelig vis, eller reparere sokkene mine. Det er lenge siden potetferien byttet navn til høstferie, og man begynte plantet hendene i sydensand istedenfor tela høstjord. Resultatet er blitt at jeg lever et bittert liv med masse abstrakt kunnskap jeg ikke kan bruke til å leve et liv tett på det som faktisk gir meg liv. Det synes jeg er passe kjipt, og en dårlig beslutning.  Men greit nok; å reparere tak, vegger, hullete gensere og å gro mat – det kan jeg lære meg.

Mine barnebarn og oldebarn derimot, risikerer å leve liv berøvet for snørike vintre i lavlandet. Hvilken kulturarv skal de fryde seg over? De må kanskje leve i et Norge med dårlige og uforutsigbare vekstforhold og kommer til å være enda mer avhengige av importert mat enn vi er i dag. Hva skal skje med dem når avlinger slår feil i de landene som Norge importerer mat fra? Det er ikke like lett for de som for meg «å bare dyrke litt selv». Fordi hvis jeg fortsetter å leve sånn som nå, vil kunnskapen om å dyrke egen mat være fem generasjoner fjernere. Hvis norsk politikk og næringsliv fortsetter med «samme prosedyre», vil vi ha uforutsigbart og kjipt klima og det meste av dagens dyrkbare mark vil være gjengrodd fordi gårdsbruk blir lagt ned i effektiviseringsprosessen av norsk jordbruk og matjord legges under asfalt fordi det er mer lønnsomt å bygge IKEA nå.

Politikerne våre sitter ikke lenger enn fire år av gangen med makta. Det er ikke så ofte at de tenker lenger enn «hvordan vinne neste valgkamp». Både de og jeg trenger hjelp fra noen med et nøkternt blikk på framtida og en varm omtanke for våre neste hvis vi skal klare å velge deres beste. De to siste ukene har den politiske bærekraftighetsorganisasjonen Spire hatt en kampanje for å be politikerne om å opprette en politisk uavhengig institusjon til å hjelpe oss med å tenke litt lengre: Et framtidsombud. Barneombudet er en politisk institusjon som passer på at våre medborgere uten stemmeretts hensyn blir ivaretatt. Framtidsombudet skal fungere på samme måte, men minne dagens samfunn og politikere på at det kommer noen etter oss. I dag er de vi som velger for dem. Framtidige generasjoner har ingen mulighet til å påvirke valgene vi tar. Selv om valgene får større konsekvenser for dem enn for oss og får irreversible konsekvenser fra dagen i dag. Jeg synes i det minste at mine oldebarn fortjener å bli representert ved et Framtidsombud.

Hinderløpe for politikere. Veiledet av spirer kunne stortingsansatte ta den vanskelige veien til en bærekraftig framtid på vei til jobb
Hinderløpe for politikere. Veiledet av spirer kunne stortingsansatte ta den vanskelige veien til en bærekraftig framtid på vei til jobb

Hvis du er nysgjerrig på hva Framtidsombudet er for noe, kan du enten sjekke ut Spires nettsider eller framtidsombudet.no. Eller du kan dukke opp på litteraturhuset i morgen klokka 1700 og få en innføring i debattform. Er du allerede overbevist om at Framtidsombudet må vi ha? Signer oppropet til Spire her

 

Bildene er Spire sine og brukt med tillatelse. 

3 thoughts on “Jeg vil ha et Framtidsombud jeg. NÅ

  1. Joda, fremtidsombud kan kanskje være en fin greie. Men et grunnleggende problem er verken politikerne eller du og jeg, problemet er at flertallet i Norge ikke tenker så mye over dette. Ja, det er mange intelligente mennesker i dette landet, men svært mange evner ikke å se lenger enn til egen nesetipp. Og da hjelper det lite med et fremtidsombud som kan komme med forslag som politikerne kan stemme ned.

    Det handler om at «folk flest» må bry seg mer om vår fremtid enn om å hele tiden kjøpe, kjøpe, kjøpe. Det handler om at vi må godta at det kanskje koster mer å kjøpe mat fra lokale bønder, men så lønner det seg egentlig litt likevel.

    Fremtidsombud er absolutt ikke en dårlig idé, men det koster penger. Og jeg er av den oppfatning at det er liten vits i å bruke penger på en person som kommer med forslag politikerne ikke stemmer for.

    1. Hei Elise,
      Så gøy og hyggelig med litt engasjement rundt en post, YES!

      Er ikke det det evinnelige spørsmålet… Hva er det best å bruke penger på for å skape reell endring? Du sier at det først og fremst handler om at «folk flest» er nødt til å slutte å «kjøpe, kjøpe, kjøpe». Og være villige til å betale for lokal, økologisk mat osv. At det er løsningen, er jeg helt enig i. Å løse klimaproblemet og å ta vare på verden for våre neste- munner jo ut i en endring i hvordan vi lever våre liv i dag. Det er jo derfor jeg skriver på denne bloggen; fordi jeg tror at individuell livsendring er løsningen. Jeg kjenner at jeg blir nysgjerrig på hvordan du tenker at det er best å fasilitere endring?

      Selv om jeg skriver om framtidsombudet her, så er det ikke sånn at jeg tror at alt løser seg så lenge vi får på plass framtidsombudet. Men, å ha en lovfestet institusjon med et styrka mandat til å gripe inn i saker som har store konsekvenser for framtidens generasjoner – det tror jeg vi trenger. Fordi jeg tenker at det er verdt å bruke penger både på systemendring og på individuell endring. Alle monner drar, og jeg tror det er hensiktsmessig at endring starter i begge ender (både topdown og bottomup). Og om vi skal slutte å bruke penger på «kjøpe, kjøpe, kjøpe» så er det nettopp penger på ting som framtidsombud, lokal matproduksjon, grønn energi og kortere arbeidsdager vi kan bruke penger på. Blant annet.

      Fortell meg gjerne mer om hva du tenker er «veien». :-)

      Og god påske da!

  2. Jeg tror det beste er å endre både på individnivå og på systemnivå. Når det gjelder individnivå må folk bli flinkere. Vi må kildesortere, gjenbruke og få opp øynene for hva som skjer med verden dersom vi selv ikke er villige til å endre. Fremst av alt må vi kaste mindre – både mat, elektronikk og alt annet. Ting som skal spises eller brukes, bør ikke kastes.

    MEN, jeg tror det er på systemnivå vi virkelig kan endre. Først må vi stoppe (eller hvertfall godta noe stagnasjon) lønnsveksten. I noen år bør vi korte ned på normalarbeidsuka til vi er nede på en snittuke på ca. 30 timer (med samme lønn som i dag) – det tror jeg vil få mange positive konsekvenser. Samtidig må vi belønne de som lever «grønnere» – Venstre snakker mye om grønne skatter, det er jeg enig i. Dessuten må vi sørge for å beskatte bruk mer enn å beskatte det å eie. La oss ta det mest nærliggende eksempelet: bilen. I dag koster blant annet veiavgift en hel del, men bensin og diesel er (i forhold til lønnsnivået) nest billigst i hele europa. Det burde koste mer, og de ekstra avgiftene på drivstoff burde gå uavkortet til å bedre kollektivtransporten.

    Poenget er at politikere er fryyyyyyktelig glad i å 1) sette ned et utvalg 2) utrede muligheten for og 3) gi ansvar for mulige tiltak til noen. I stedet for å «bare» bruke penger på at noen skal være ekstra opptatt av miljø, må vi se på de organene vi allerede har; for vi har MANGE. De som jobber med energi, samferdsel, næring i departementene bør ha retningslinjer der noen har ekstra ansvar for fremtidsrettet tenkning. Vi bør sørge for at klimabelastning og miljø får en viktig rolle i offentlige anbudsprosesser og tenke bærekraft hele veien.

    Puh – dette ble mye, gitt. Ikke så lett å fatte seg i korthet når det gjelder et så viktig tema.

    God påske :)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s