Hva skal du med den?

Castaways trippel 1

Våren har kommet og isen smelter, og som Johanne tidligere påpekte, to sikre vårtegn er blomster og søppel. Langs hele kysten skylles plast opp på stranden. Vi har fått Kari Prestgaard fra kunstnerduoen Prestgaard/Andersen til å gjesteblogge for oss og fortelle om deres strandkunst-prosjekt og hva som driver henne.

Så lenge jeg kan huske har jeg plukket «søppel» og tatt vare på ting andre har kastet fra seg. «Hva skal du med den? Er det noe å ta vare på?» Foreldre, brødre og venner har spurt – og de spør fortsatt. Som regel visste jeg ikke svaret, men tok vare på det likevel. Fortsatt vet jeg ikke hva jeg skal med alt jeg finner og tar vare på, men jeg begynner å få en viss anelse.

Som voksen kvinne, med både kunstutdannelse og pedagogikk i bagasjen samler jeg fortsatt «søppel» – både med og uten anførselstegn. Nå vet jeg at det er noe som heter trash art og at kunstnere helt siden Marcel Duchamp, som stilte ut et pissoar på en utstilling i Paris i 1917, har arbeidet seriøst med søppel som kunstmateriale.

Mitt materiale er strandplast – det vil si plastsøppel som jeg samler langs strender og svaberg i Vestfold-skjærgården. Etter å ha sortert og renset (vasket) materialene bruker jeg dem til egne verk – eller jeg lager workshops for barn. Forrige høst var jeg på turne med Den kulturelle skolesekken hvor elevene fikk lage Munchs bilde Melankoli av strandplast.

Melankoli Vesterøy skole

Når bildet er ferdig er det ingen som spør hva som er meningen med å samle søppel. Da forstår alle hensikten. Og jeg har ennå ikke møtt noen som ikke synes at elevenes strandplastbilder er vakre eller interessante å se på. Elevene selv syntes det var utrolig spennende å arbeide med plastsøppel. Elevene spurte aldri om hvorfor jeg hadde tatt vare på all denne søpla. Det var derimot flere som spurte om de vær-så-snill kunne få med seg en spesiell plastbit hjem.

Barn ser skatter overalt. Et fargerikt sjokoladepapir. En pinne. En bruskork. Alt kan brukes. Med sin naturlige, medfødte skaperevne forvandler barnet søppel til ressurs uten å tenke seg om. De bare gjør det. For barn er det ikke noe skille mellom fantasi og virkelighet. I leken er alt er mulig. Opptil en viss alder. Som voksne fratas vi denne evnen. Samfunnet premierer ikke lek og fri fantasi. Vi skal følge timeplaner, budsjetter og langtidsplaner.

Castaways trippel 2

I barnets grenseløse fantasiverden finnes det ikke søppel, bare muligheter. Kanskje det er barna som løper rundt med nøkkelen til vår tids store miljøutfordringer? Kanskje Stortingets spørretime bør flyttes til nærmeste barnehage. Her kan politikere fra alle partier få nyskapende svar på alt de måtte gå rundt å lure på. «Utredning», svarer miljøvernministeren når Miljøpartiet De Grønne spør henne om hvordan kollektivtrafikken i storbyene skal løses. «Alle kan få vinger – som en sommerfugl og så kan de fly til jobben», svarer barnehagen.

Mens havet kveles av plastsøppel, kveles vi av dårlige miljønyheter. Som trash artist har jeg utviklet en allergi mot dårlige nyheter om klodens tilstand. Jeg trenger dem ikke. Dårlige miljønyheter fungerer som handlingslammende giftstoff i kroppen min. Vi trenger ikke enda en rapport om miljøgifter. Det vi trenger er å gjøre noe med det! Vi har søyler med statistikk som forteller oss om alt som er galt. Mediene konkurrerer om å fortelle oss hvor raskt Grønnlandsisen smelter, mens nesten ingen lager programmer om alternativ livsstil.

Jeg tror på humor. Jeg tror på håp. Jeg tror på lek. Alt det barn har i overflod av, forsøker jeg å bruke i arbeidet mitt. Jeg vil vekke nysgjerrighet og engasjement. Jeg vil ikke være enda en lang og truende pekefinger som forteller folk hvor galt det står til med verden. Jeg vil strekke ut hånden og vise fram en plastbit jeg akkurat har plukket opp – og jeg vil si: Se, den kan bli et fint ansikt eller et smykke!

Smykker

Hodefotinger

Link:  https://www.facebook.com/prestgaardandersen

Bilder: Castaways trippel 1, Melankoli Vesterøy skole, Castaways trippel 2, Smykker og Hodefotinger.

Alle foto: Prestgaard/Andersen ©

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s