#hagekatastrofe

grønnefingre 1_800px

Her er det, folkens. Et mindre vellykket forsøk på å være en miljøbevisst borger. Det gikk fra grønt og spirende til brunt og dødt på ti dager. Det er lett å si #epicgardenfail. Men nei, jeg tørker tårene og skal prøve igjen!

Kari-Anne og jeg hadde jo gått på kurs hos Majobo, og fått masse inspirasjon og instruksjon til å gro selv. Jeg begynte å drømme om gigantiske basilikumplanter som jeg kunne lage pesto av, brekkbønner som jeg kunne jafse rett fra vinduskarmen, marigold til sommersalaten. Det skulle bli så bra!

Det begynte bra, altså. Det spiret fort under den svarte plasten, og jeg satte det ut i lyset. Brekkbønnene kom opp fort, og grodde raskt. Selv den gjeve basilikumen (som jeg plantet i to potter), kom opp etter en ukes tid.

begynnelsen_svart plast_mindre
Godt passet på av en vakthund

Da frøbladene falt av og ett permanent blad kom på brekkbønnene og marigolden, plantet jeg det over i potter. Det så veldig kult ut med avispotten rett i jorda.

Allright, nå må sannheten på bordet her. Jeg ikke hadde så mye jord til å plante om. Dette var rett før påske og arbeidstiden strakk til sent på kveld, og jeg rakk aldri innom en butikk som solgte jord. I tillegg, det siste jeg orket etter å ha krøket meg hjem fra jobb var å begynne å styre med jord og potter og greier. Dermed plantet jeg bare om de to «beste» spirene, brekkbønnen og marigolden. Resten måtte stå i avispottene, frem til jeg kjøpte mer jord.

Uheldigvis skulle jeg reise bort i en uke.

Før jeg reiste, kunne jeg høre ordene fra de fra Majobo-kurset: Husk at alt planter trenger er vann, lys og kjærlighet. Det var uforsvarlig å reise bort uten å ha sørget for plantene. Enda mer uforsvarlig var det å etterlate dem alene i en leilighet sammen med en katt som elsker å smake på alt av plantevekster.

Det som møtte meg da jeg kom hjem fra Bosnia, var nesten til å grine av. Jeg sto bøyd over den en gang så fine og langstrakte brekkbønnen min lenge, og tenkte: Aaaaaaaarrrrggggh!!!! Hvorfor ba jeg ikke noen om å komme innom og vanne!?

dødt
Brunt og dødt i den ene og litt grønt i den andre. Slik går det når planter ikke får vann eller kjærlighet.

Jeg bevarte håpet lenge for marigolden, den hadde klart seg, selv etter en uke uten vann!

Men da jeg en fin vårdag skulle sette den ut litt for å herde den, glemte jeg katten. Da jeg kom hjem på kvelden sto det ingenting igjen. Og enda en overraskelse ventet på gulvet, katten hadde spydd opp sitt seneste grønne måltid.

Allright, hva har man lært da?

  1. Hold urteplanter unna kattebassen.
  2. Plant ut fort, og hold deg forsynt med jord.
  3. Husk å vanne, og om du skal reise bort- be noen vanne for deg!

Så, selv om det ble en episk hagekatastrofe, vil jeg prøve igjen. Denne gangen på to fronter. Hjemme og i parsellkassene i Herligheten som Grønne Jenter har vært så heldige å bli en del av.

Jeg kjenner det skal bli godt å få litt hjelp fra andre kyndige gartnere i Herligheten. Jeg håper det vil gi bedre resultat hjemme i urtepottene i sommer. I mellomtiden er det bare å skru opp volumet på R&B-klassikeren «Try Again».

herligheten
Her gjør Kari-Anne alt riktig; vanner og lyser av kjærlighet for de fine plantene som snart skal komme.

One thought on “#hagekatastrofe

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s