Eksotiske Helsinki

ivinduet
Chiller i vinduet på det vi latet som at var vår egen leilighet i Kallio

Helsinki, Helsinki! Hva minner denne eksotiske og veldig ukjente nordiske byen oss om? Sjelden hører vi om nordmenn som reiser til denne byen hvor man støter på minst 10 utdrikningslag på to dager. Den er like lett som Køben å nå. Bare en bitte liten togtur og en utrolig interessant kulturell reise av en båttur unna.

Infrastrukturen minner like mye om Berlin som København. Det er sykkelstier og sykkelbutikker overalt, og byen er flat som en padde. Bortsett fra det hippeste delen av byen; Kallio, som betyr stein. Den er prydet av en jugendstil steinkirke fra 1900-tallet og er cirka den eneste haugen i byen.

Da Marlene og jeg var på vei med båten til Helsinki forberedte vi oss på hva som kunne vente oss ved å lese denne artikkelen hvor Kallio (men også Grünerlokka) kåres til å være en av de ti mest trendy nye nabolagene i VERDEN. Er det rart vi ble elleville av glede da vi forstod at de vi skulle bo hos bodde nettopp her?

Etter at vi hadde innfunnet oss i den nye leiligheten i Kallio, dro vi på Sivoplee vegetarbuffee rett rundt hjørnet og spiste oss klare for utforsking. Leiligheten i Kallio er jo selvølgelig ikke vår helt egen (selv om vi følte oss helt hjemme). Vi ble tatt hjertelig godt imot og huset av to venner av venner av venner; Aleksi og Sasu.

joinedgutta

Deretter bar det selvfølgelig strake veien til nærmeste sykkelutleie. For Helsinki bare må oppleves på sykkel – fortalte Aura oss. Aura var den fødte Helsinkiguide og tok oss på en rundttur rundt byen. Finland kan generelt beskrives som en skog med mange innsjør og noen hus i. Helsinki er intet unntak. Vi syklet langs vannet på vakre stier mellom løvtrær og vinden rusket oss i håret. Vi dro ut på en øy som minnet veldig om Bygdøy. Både presidenten og statsministren hadde hus der og ytterst på øya var et utendørsmuseum med gamle byggetradisjoner utstilt fra hele Finland. Vi endte sykkelturen i det gamle OL-tårnet i Helsinki fra 1952. Der fikk vi utsikt over hele byen. Det sies at på veldig klare dager kan man se helt til St. Petersburg. Marlene og jeg speidet mot vårt hittil ukjente mål, og gledet oss til å reise videre til Russland også.

Aura på finsk spark

Sykkelturens høydepunkt var likevel kafe Regatta, kanskje verdens søteste kafé rett ved havet. Her fikk man faktisk betalt tilbake 20 cent per kaffekopp med påfyll. Det var tydelig at de ikke hadde vært plaget med mange norske kaffedrikkere før.

regatta

regatta2

Helsinki har også et veldig interaktivt modernekunstmuseum, Kiasma. Vi fikk prøve oss på å tegne og skrive et postkort til framtiden ved et grønt drivhus og vi ble bokstavelig talt dratt inn i Jacob Dahlgrens Wonderful World of Abstraction.

museet

Resten av tiden brukte vi på å tråle vårt elskede Kallios gater. Vi fant vintagebutikken Marlene hadde drømt om, Frida Marina. Der fant jeg et plagg jeg har lengtet etter i kanskje fem år; nemlig en gul, hjemmesydd turban. Jeg er fremdeles dødsspent på å se om jeg tør å faktisk bruke den. Kallio huser også tidenes mest trendy kebabshappe, Doner Harju, med seitankebab som smaker bedre enn kjøttkebaben (i følge Sasu). Kebaben nytes best i solen i parken med en kald Kallio-produsert limonade i hånden, har vi erfart. Når jeg først er inne på kulinariske opplevelser i Helsinki kan jeg ikke unngå å nevne den lokalproduserte isen til de tre kamerater! Isen lyder nettopp det navn (bare på finsk) og de bruker bare sesongbaserte og naturlige ingredienser. Resultatet er for eksempel en kanel og blåbæris to die for. Den lille iskremkiosken vi kjøpte is i hadde til og med dikt som ukens tema, så vi fikk tildelt et dikt som en av iskremkjøperne hadde skrevet. Om et slott i byen.

iskremen

På vår siste dag var vi mette på vintageshopping, men utrolig sultne på frokost. Etter å ha gått rundt i evigheter i ubestemmelighetens rus, gikk vi til en kafé like ved der vi bodde, som vi hadde hørt var bra. Lite visste vi om at nabobaren, bar sandro,  hadde vegetarbuffee den dagen. Og en nordmann i døren. Og tre forskjellige jucier og GRATIS KAKEBUFFEET MED VEGANKAKE. Denne frokosten var som skrevet inn i våre skjebner. For vi dro derfra slo vi av en prat med Sandros eier. Han fortalte oss at Sandro tidligere hadde vært en viktig kolonial i nabolaget siden tidlig på 90-tallet, hvor naboer kunne legge fra seg nøkler etc. Da han tok over stedet tidlig 2000 ville han være en ekte peoplepleaser. Han ville ikke bare gi vegetarianeren vann i munnen, men også VEGANEREN. Han ville gi et godt brød til den glutenintolerante (det beste brødet vi noen gang har smakt) og samtidig fremdeles tilfredsstille kjøtteteren. Vi bad han på våre knær om å starte noe liknende i Norge.

cafepedro

Da vi satte oss på St.Peterline til Russland var det enda mange ting vi ikke hadde fått gjort. Blant annet å se utstillingen om Tove Jansons liv og hennes streben etter å bli en anerkjent kunstner, og ikke bare kjent for Mummi. Visste du at de opprinnelige historiene hennes om mummitrollet har sterke politiske budskap?

På båten til St. Petersburg leste Marlene russiske noveller og gledet seg ut av sitt gode skinn til å sette bena på russisk jord. Vi underholdt oss med å smugfotografere overivrige asiateres intense kontakt med måkene (selv var vi livredde).

marlenebaaten

maakene

Da gjenstår det bare å si farvel til Finnland og Hallo Russland! Jeg vil også advare om sjelden blogging fra vår side i tiden framover, det viser seg å være et ganske håplost prosjekt å få tak i datamaskin og internett til jevnlig oppdatering på reisen. Men. Det kommer.

baatenfinest

 

One thought on “Eksotiske Helsinki

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s