Min grønne reise

aurora sammen1Sommerferien har slått ut i full blomst og derfor tenkte vi at det er fint med en gjesteblogg om det å ta seg en pause. Vår gjesteblogger Aurora skriver om hvorfor det er viktig at vi alle stopper opp å tenker litt over hva vi driver med. Les og la deg bli inspirert.

Jeg er nå 28 år og har alltid elsket å være kreativ. Lage mat, sy mine egne klær, male, tegne, synge og lage film, ta bilder og danse. Det har fulgt meg som en rød tråd igjennom livet. Jeg har alltid likt å utfordre meg selv, og med det følger det ofte med at jeg også utfordrer de som er i livet mitt. Fikk ofte høre at jeg enten tenkte for mye eller var for sårbar. Det gjorde at jeg ofte følte meg malplassert, for det omgivelsene fortalte var galt med meg var akkurat det jeg opplevde som verdifullt. Det å kunne reflektere og føle.

Da jeg var tenåring flyttet jeg fra min lille hjemby i Finnmark til kulturbyen Tromsø. Jeg ble revet med av alle de kreative menneskene som bodde der, og var i en konstant ja-modus til alt av prosjekter og ideer jeg kom over. Det var utrolig spennende, økonomisk utfordrende og veldig berikende. Jeg begynte også ganske tidlig å jobbe som modell, og det utviklet seg til flere år innen motebransjen. Der fikk jeg holde på med det meste. Styling ble etter hvert noe jeg også holdt mye på med.

En mer naturlig Aurora. Foto: Bjørn Kristian Igeland
En mer naturlig Aurora. Foto: Bjørn Kristian Igeland

Etter hvert fikk jeg en underlig følelse som var vanskelig å sette fingeren på. Det var som om jeg hadde mistet meg selv. Jeg holdt på å bli utbrent og samtidig hadde jeg kommet inn i et forhold som holdt på å ta knekken på meg. Hele livet mitt ble snudd på hodet og en dag var det som om et lys sloknet inni meg. Jeg skjønte at jeg måtte komme meg bort.

Ute av moten
Det som ble løsningen var en roligere tilværelse i nabobyen Harstad. Der begynte jeg å studere økonomi. Da jeg flyttet var jeg helt alene med meg selv og et hav av følelser som jeg i årevis hadde oversett kom strømmende tilbake. Det var som jeg innhentet meg selv igjen. Det var en helt ubeskrivelig følelse! Det var starten på en enorm omveltning i livet mitt.

Lenge holdt jeg for meg selv det jeg hadde vært igjennom i Tromsø, på godt og vondt. Jeg tok helt avstand fra alt som heter mote eller det å måtte være pen. Jeg sluttet å bruke sminke, klipte av meg alt håret og gikk i mørke anonyme klær. Det ble min måte å ta avstand fra det negative kropps- og skjønnhetsidealet vi jenter vi står ovenfor fra media, samfunnet og ikke minst oss selv.

Jeg hadde ikke tv på hybelen min, så på kveldene pleide jeg å leite fram dokumentarer på internett for å ha noe å se på. Jeg var en utrolig engasjert student og var blant annet tillitsvalgt i kullet mitt, hadde et godt forhold til lærerne mine og brukte omtrent all min tid på studiene. Det var bare et problem. Jeg hadde nå sett masse dokumenterer som var kritiske til hvordan økonomien i dag er satt sammen, at den er uetisk og at den holder på å ødelegge kloden vår. Jeg tenkte at jeg kanskje kunne nevne det for lærerne mine, så kunne de kanskje endre økonomistudiet på skolen. Ja, man kan jo kanskje kalle meg en optimist.

En grønn reise
Det skjedde ikke spontant i hvert fall, men noen endringer ble det jo etter hvert. Dokumentarene viste meg mange ting. Hvordan dyrene blir behandlet i dag. Det var helt grusomt. Vegetarmat ble med engang en viktig del av livet mitt. Jeg lærte om at sprøytemidler er giftige. Jeg ble bevisst på økologisk mat, genmanipulert mat, forsøpling av kloden vår. Det gikk opp for meg at det er enorme mengder dyr og planter som nå holder på å dø ut på grunn av oss mennesker. Dyr og planter vi er helt avhengige av for å kunne overleve. Jeg forsto at alt henger sammen, og at vi mennesker ikke er mer verdt. Vi er alle like mye verdt. Jeg lærte mye om det som er korrupt og galt på kloden vår i dag. Jeg reflekterte og tok i mot alle de følelsene som fulgte med det jeg hadde lært.

En kortklippet Aurora. Foto: Rino Engdal og Andreas Isachsen
En kortklippet Aurora. Foto: Rino Engdal og Andreas Isachsen

Det er nå fire år siden det startet, for det er som en start. Det føles ut som jeg på en måte våknet. Det som har skjedd i livet mitt siden da har vært så innholdsrikt og meningsfullt at jeg kjenner at det blir vanskelig å sette ord på. Jeg føler at livet mitt har en mening, og hver dag kan jeg bidra til en litt bedre verden. Det er utrolig inspirerende. Og på en måte handler det egentlig bare om at vi bryr oss mer og blir mer bevisst på de små handlingene i livet.

Forståelse av skjønnhet
Sakte men sikkert finner jeg tilbake til meg selv, og jeg bryr meg ikke så mye lengre om hva folk syns om meg, og det føles utrolig godt. På en måte så har det vokst fram i meg en annen forståelse av skjønnhet. Det enkle i livet, respekt for en selv og andre, det er skjønnhet. Det å følge drømmene sine gir mer gnist i øynene enn hvilken som helst maskara. Engasjement for det man driver med gjør at man gløder, og om man lever i tråd med egne verdier får man selvtillit og utstråling. Da kan det være det samme hva man har på seg og hvordan man ser ut. Det handler om å akseptere og være glad i seg selv egentlig, selv om det kan være en utfordring noen ganger. Jeg ser ikke noe problem i at vi jenter pynter oss, men det er forskjell på om vi pynter oss fordi vi føler at vi må det for å være bra nok eller om vi gjør det for at vi synes det er gøy, eller om vi har lyst å gjøre et spesielt statement.

Selv om livet mitt nå føles mye bedre så opplever jeg også motgang innimellom. Det er en del av livet, og egentlig et fint verktøy for å lære. Selv om jeg enkelte dager flyter over av frustrasjon og utålmodighet, så vet jeg at det går over. Dessuten kan man bruke den energien til noe positivt. Jeg har brukt mye av min energi så langt i mitt nærmiljø og politisk, men jeg håper etter hvert at jeg også kan bidra med min erfaring innen mote og styling til å gjøre motebransjen mer etisk og miljøvennlig. Men jeg er åpen for det som måtte komme.

Kjenner at jeg gleder meg til tiden framover og til å bli kjent med flere miljøbevisste som har lyst til å utgjøre en forskjell!

Håper min historie og mine tanker kan være til nytte for noen av dere lesere, og gi gjerne tilbakemelding dersom dere har noen, det setter jeg pris på.

Motefoto: Privat

5 thoughts on “Min grønne reise

  1. Kjempefint innlegg. Jeg lurte på om det var noen spesifikke dokumentarer som du vil anbefale som har gjort stort inntrykk på deg?

    1. Hei Johanne! Så veldig mange forskjellige typer dokumentarer og de fleste har jeg ikke så lyst å anbefale i sin helhet, de har ofte bare et og annet viktig poeng. I begynnelsen så jeg en del amerikanske dokumentarer på nettsider som for eksempel documentaryheaven.com og youtube. De amerikanske er ofte veldig kontrastfylte og lagd for å sjokkere. I dag vil jeg egentlig ikke anbefale de dokumentarene jeg likte den gangen, for jeg syns de er for fryktbaserte. Men om jeg skal nevne en dokumentar som gjorde spesielt inntrykk på meg den gangen, så var det Earthlings. Den finner dere på youtube. Så en dokumentar for ikke så lenge siden som heter Visions of a Universal Humanity med Barbara Marx Hubbard, den har jeg lyst å anbefale. Den fokuserer mer på løsninger enn på problemer, det har jeg sansen for.

  2. Tilbaketråkk: Vegansk fitness |

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s