Byttemarked

10627405_10152333067378014_1205226926_o
Andrea og Malín; begge med «nye» antrekk fra byttemarkedet.

Vi ble bedt om å bidra til programmet på Deichmanske bibliotek på Grünerløkka i forbindelse med festivalen OsloTrend. De skulle nemlig stå ansvarlig for at grønn og bærekraftig mote ble tematisert på motefestivalen. Vi holdt et byttemarked med grønn jus som inviterte til mersmak på flere måter.

Astrid Bjerke fra Framtiden i  Våre Hender hjalp oss å åpne byttemarkedet med en liten refleksjonsnøtt å kverne på mens vi ble blendet av alle de skjulte klesskapsskattene. Astrid har jobbet med bærekraftig livsstil på heltid i femten år. Siden januar har hun jobbet i Framtiden i Våre Hender. De har hatt et stort fokus på etisk klesproduksjon gjennom kampanjen  «Ja, jeg vil gi en tier mer for klærne hvis kleskjedene sørger for å gi arbeiderene en lønn de kan leve av»- Per i dag har de passert over 17 100 underskrifter. Signer her du også hvis du vil. Framtiden i Våre Hender har også samarbeidet med Aftenposten TV om realitydokumentaren Sweatshop – dødsbillig mote. 40 000 mennesker har sett serien om tre norske ungdommer som opplevde tekstilarbeiderhverdagen på kroppen. Med andre ord var vi ganske happy med at Astrid skulle besøke byttemarkedet vårt. Under kan du lese appellen hun holdt og se bilder fra det fine byttemarkedet vårt. Det er bare å krysse fingrene for reprise.

10609342_10152333067523014_1271197972_n
Astrid Bjerke iført nybyttet bluse, som tidligere tilhørte Marlenes mor. Marlene har på seg sin nye,tilbyttede yndlingskjole.

Fred, kjærlighet og resirkulering!

En super oppfordring! Dette henger sammen!

Miljøvern handler for meg om kjærlighet til jorda.

Til den lille planeten vi bor på, romskipet vårt, det eneste stedet vi kjenner. Den blå planeten som har svevet rundt og utviklet seg i over fire milliarder år, som er så fantastisk mangfoldig! Og som har evnen til å resirkulere og resirkulere om og om igjen, i et evig kretsløp. Klyp dere i armen, kjenn huden mellom fingrene og trykket på huden. Vi er en del av dette kretsløpet, vi er en del av naturen. Alt vi kan bruke finnes her, og vi må bruke det om og om igjen. Vi må lære av naturen, tenke som naturen.

Selv holder jeg på med en master i økologisk økonomi. Her snakker vi om kretsløpsøkonomi. Det er en økonomi som ikke tar ut mer ressurser av jorda enn det jorda tåler, som sender ressursene tilbake i kretsløpet igjen og som ikke lager mer avfall en naturen klarer og resirkulere.  Det er en økonomi som også tar hensyn til mennesker, den tredelte bunnlinje.

Fred, kjærlighet og resirkulering. Her i dag resirkuleres klær: Er det noen her som mangler klær? Noen som ikke har nok så de ikke fryser, som ikke har noe pent å ha på seg? Som ikke har sko så de kan gå ut når det er kaldt? Er det fler enn meg som har for lite klesskap? Det er ikke mange generasjoner siden hvor det ikke var en selvfølge å ha mye klær, hvor klærne var verdifulle. Det vanvittige klesforbruket vårt er en stor utfordring både når det gjelder miljø, ressursbruk, etikk og arbeidsforhold. Dette er spørsmål Framtiden i Våre Hender har jobbet med i mange år.

10617550_10152333067253014_1604867622_n
Linus hjalp oss å organisere byttemarked. Takk <3

Bomull er en miljøversting. Kun fem prosent av verdens jordbruksareal brukes til å dyrke bomull, men tjuefem prosent av all verdens sprøytemidler mot insekter, og elleve prosent av all verdens sprøytemidler mot plantesykdommer brukes i bomullsproduksjonen.Bomullplantene vokser i varmt klima og trenger mye vann. Aralsjøen som ligger i det tidligere Sovjetunionen, var en gang verdens fjerde største innsjø. På 1960-tallet begynte vannet i Aralsjøen å synke. Tørre områder rundt, ble omgjort til landbruksområder, til dyrking av blant annet bomull. Vannet fra de to tilførselselvene Amu-Darja og Syr-Darja ble og blir brukt til vanning. Lite kom og kommer fram til sjøen. I 2007 var Aralsjøen skrumpet inn til ti prosent av sin opprinnelige størrelse. Vannet som er igjen i sjøen er så saltholdig og inneholder så mye miljøgifter at fisken ikke klarer seg. Store deler av området er blitt til ørken og innholdet av miljøgifter på bunnen er stort; som følge av sprøyting og gjødsling. Dette regnes som verdens største menneskeskapte miljøkatastrofe.

10627706_10152333067298014_27922621_o

Klær koster det samme i dag som i 1980. Før var klær dyre, de var produsert på norske og europeiske lønninger. Nå er de billige. Likevel kan butikkene uten videre sette ned prisen, selge på salg. Hvem av oss har ikke kjøpt for femti, seksti eller sytti prosent avslag? Hvordan kan butikkene tjene penger på «ta tre betal for to» – hvem betaler den tredje?

De fleste klær produseres i dag i Asia. Her er lønnene lave. Syerne får mellom en og tre prosent av prisen klærne koster. Etter at Rana Plaza kollapset i Bangladesh i mars i fjor og 1138 tekstilarbeidere døde, har oppmerksomheten rundt arbeidsforholdene i tekstilindustrien økt. Mange tekstilarbeidere får ikke lønninger de kan leve av. Arbeidsdagene er lange og ensformige og foregår under helseskadelige forhold.

Vi kan være med å bidra til at forholdene bedres. Vi kan engasjere oss. Stille krav til det vi kjøper; hvor er den laget, hva er den laget av? Vet leverandørene noe om arbeidsforholdene der deres klær produseres? Framtiden i våre hender krever at tekstilarbeiderne får en lønn de kan leve av. Åpne leverandørlister er en forutsetning for å kunne kartlegge arbeidsforholdene. Framtiden i Våre Hender har jobbet mye med kampanjearbeid som har bidratt til at mange av de store kjedene nå har åpne leverandørlister.

10621029_10152333067503014_205007787_n

Gode miljøråd gir penger spart. Noen enkle råd: Kjøpe mindre, kjøpe kvalitet og ikke minst bytte og resirkulere. Her kan du sanke noen av Framtiden i Våre Henders beste tips.

Om dere kjøper mindre sparer dere penger, da kan dere kanskje jobbe mindre og få mer tid! Denne tiden er deres og den kan dere bruke til det dere vil. Kanskje lese en bok, lære mer,  bli med på et kurs, bli med i en organisasjon, være litt i bevegelse, litt mer i naturen, litt mer tid sammen med venner og familie?  Eller hva med å føle tilfredsstillelsen av å produsere selv, lage mat fra grunnen av, dyrke tomater i vinduskarmen, reparere og holde ting i orden. Hvilken luksus å ta seg tid til å stryke sengetøyet og legge seg i det etterpå? Kanskje handler det om ha tid til å bare være? Ha tid til refleksjon? Kanskje vi har godt av å kjede oss litt?

I Framtiden i Våre Hender har vi sju timers arbeidsdag i vinterhalvåret og sekstimersdag om sommeren. Personlig nyter jeg dette. Og så er det alle de gode historiene. Den arva buksa, skatten du fant på Fretex, på et loppemarked. Hvordan du har sydd om og reparert. Gleden du kan føle når du enda en gang tar på deg yndlingsskjorta du har hatt i mange år og som enda er like fin.

10578310_10152333067483014_884561834_o

Hva forandrer man egentlig verden? Spiller våre handlinger egentlig noen rolle? «Det jeg kan gjøre er så utrolig lite,» blir det sagt. Det heter at «om du skal spise en elefant, må du begynne med en bit». Utfordringene verden står foran er store. Gjennom media hører vi om dem hele tiden, men disse utfordringene er summen av mange store og små.  Når vi gjør våre små handlinger er vi en del av løsningen, ikke bare et problem. Det er motiverende og myndiggjør oss, gir oss mot til å fortsette og håp for framtiden.

Dessuten; Hvordan skal vi få et etisk næringsliv hvis alt fortsetter som før? Hvis vi ikke spør og stiller krav? Og politikerne, vil de være modige uten at de føler de får støtte i befolkningen? Hvem skal forandre verden, om ikke vi som lever her skal? Hva starter ikke med et lite frø? Har ikke alle store bevegelser begynt et sted, begynt med en tanke, begynt i det små?

Jeg er sikker på at handlinger forandrer holdninger. Når vi ser at det nytter, når vi føler at vi er en del av løsningen, da får vi mot til å gjøre mer. Da stiller vi krav, da stemmer vi på visjonære og tøffe politikere. Et byttemarked på Grünerløkka er kanskje begynnelsen på noe stort! Stå på, det spiller en rolle hva dere gjør! Heia Grønne Jenter.

10627497_10152333067558014_2055869920_o
Grønn jus til alle!

2 thoughts on “Byttemarked

  1. Tilbaketråkk: Tips til din byttekveld |

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s