Klimapsykologi på en lørdag (del II)

DSC_0024

For to uker sider skrev vi om hindringer i å gjøre noe med klimakrisa selv om man er klar over problemet.  Den gode nyheten er at om man er bevisst disse hindringene, så kan man gjøre dem om til suksesskriterier. Ved å gjøre fjernt til nært, dommedag til positivitet og unngå å trigge behovet for benektelse er det lettere å inspirere andre – og selv la seg inspirere til å gjøre noe med klimakrisa.

Redningsaksjonen av kloden må gjøres til en sosial affære. Fra protest til fest! Utenfor Bergen finnes det et lite sted som heter Landås. Der hadde de sett seg trette på anonymiteten i det individuelle samfunn. De ville skape et nabolag hvor man var sammen om å leve på bærekraftig vis. De laget rett og slett en omstillingsby hvor man har fest på sykkelverkstedet og høster eplene kollektivt. Et annet sted hvor man tenker i disse baner er Svartlamon i Trondheim. Vi var så heldige å få besøke denne bydelen i sommer. Gratisbutikk og bakhager hvor det dyrkes all slags delikatesser.

bilde-11

Et annet aspekt av det å leve sammen er sammenligningsinstinktet i oss. Det er som om det er helt umulig å la være å vurdere om vi har det bedre eller verre enn sidemannen. Ved å vri konkurranseinstinktet i en positiv retning kan vi komme nærmere en klimaløsning. Vi vil ha bil, hus og inntekt. Vi løper så fort vi kan til topps på behovpyramiden.  Mye vil ha mer og vi skal i alle fall ha mer eller bedre enn naboen. Tenk om det heller var om å gjøre å være mest miljøvennlig og forbruke minst. Forskning på strømsparing viser at det ikke finnes bedre motivasjon til å spare strøm enn å få høre at naboen klarer det bedre enn deg.

bi

Så må det gjøres enkelt få til klimaendring. Vi må gjøre det lett å handle riktig. Organdonasjon er et godt eksempel på effektiviteten av enkel handling. I Norge må man fylle ut et skjema for å donere, og her gjør bare 10 prosent av befolkningen det. I andre land må du aktivt gi beskjed hvis organene dine ikke skal brukes, da øker prosenten til 99. Det trenger ikke handle om altruisme, men hvor lett tilgjengelig valgene er.

Når du ikke tenker deg om kjøper du kanskje det du ikke burde kjøpe. En dyr vaskemaskin som bruker lite strøm og varer lenge vil ha en lavere pris på sikt enn en man raskt må skifte ut, men som kanskje er billigere. Når man står overfor et umiddelbart valg mellom den dyre og den billige vaskemaskinen er det imidlertid mer fristende å betale mindre penger. Tenk om prisen vi ble presentert for også fortalte hva maskinen kom til å koste i løpet av sin levetid? Eller hva den har kostet kloden i sin produksjon? Da ser man at folk faktisk velger den dyre vaskemaskinen.

Lørdagens siste løsning er..

Dropp dommedagsprofetiene. Vi føler oss bare mer hjelpesløse når vi får beskjed om at kloden er skakkjørt. Vi trenger å prate om klimatiltak som en bevegelse vi allerede er en del av, at det er noe vi skal fortsette å gjøre. Og at det er noe vi vil og ikke må.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s