Utdrag fra ekspedisjonsdagboka

crewet

For tiden krysser jeg Atlanterhavet i en seilbåt for å forske på marin forsøpling. Før denne ekspedisjonen hadde jeg aldri satt min fot i en seilbåt, og enda mindre seilt en. I dag er dag 13, og vi er litt over halvveis. Her kommer et utdrag fra ekspedisjonsdagboka mi.

Ettersom vi bare snakker engelsk, tenker jeg også på engelsk og dagboken min bærer preg av det. På forhånd beklager jeg for rar setningsoppbygging og merkelige ord. Dagboken min var i hovedsak bare ment for meg og er nesten i notatform, men jeg ønsket å dele mitt livs eventyr med dere.

Jeg har tatt et valg om at jeg ønsker å bruke det ene livet jeg har fått tildelt til å oppsøke eventyr, og samtidig gjøre verden til et litt bedre sted. På denne ekspedisjonen får jeg vært både eventyrer og miljøverner. EXXpedition (merk dobbel X for det kvinnelige kromosom) er en ekspedisjon hvor hele mannskapet er kvinner.

PicMonkey Collage

Dag 1 Nå vet jeg iallfall at jeg blir sjøsjuk. Det har vært en kontrastfylt dag. Enorm glede over å sette seil. Være på vei. Delfiner svømmer ved siden av båten. Et teppe av stjerner brer seg over oss, mens morild glitrer i bølgene. Samtidig føler jeg meg helt jævlig. Spyr og spyr over ripa. Heldigvis er jeg ikke den eneste. Det går forhåpentligvis snart over. Det er bedre å sitte på dekk, se på horisonten. Få luft. Å ligge horisontalt i køya mi funker også. Utfordringen er bare å komme seg dit uten å spy. Jeg har så lyst til å kunne være med å bidra til å lage mat, styre båten og vaske, men det å røre seg gjør at jeg må spy.

Dag 2 Vi hadde morgenvakt i dag. Den begynner klokka åtte. Vi ble møtt av ti delfiner som svømte rundt båten. Det har vært litt mindre vind i dag, og har ikke vært like sjøsjuk. Spist mye tørre kjeks og salte lakrispastiller. Sånne med pingvin på som du får i tax free-en på flyplassen. Mesteparten av dagen har gått med til å sove, spise og være på vakt. På kvelden tok vinden seg opp. Det er en evinnelig kamp mot tyngdekraften. Hele gjengen er fulle av blåmerker etter flyvninger veggimellom. Tydeligvis ingen sjøbein enda.

livetpåbåten

Dag 3 Husker ingenting fra dagen i dag. Om jeg ikke er på vakt så sover jeg. Været er forferdelig.

Dag 4 Vinden har tatt seg opp og vi seiler i kuling. Jeg har ikke kastet opp noe de siste dagene, men føler meg ikke særlig bra. Mange av de andre gjør heller ikke det. Selv 2. styrmann, Anne, kastet opp. Hun hadde en skikkelig murphys law-dag. Først ble køya hennes regnet ned fordi vi hadde glemt å lukke den ene luka, så klemmer hun fingrene sine for å lukke luka. Etter det kastet hun opp. Life´s a bitch. Med mindre jeg ligger horisontalt i køya mi, klarer jeg ikke være nedenunder i salongen. Har lyst til å lese, skrive og hjelpe til på kjøkkenet. Ikke sjans. Det er som å være inni en gigantisk vaskemaskin. Føler meg så nytteløs når jeg ikke kan bidra med vasking og matlaging. Jeg klarer heldigvis å være på vakt.

Jeg sov gjennom middagen i dag. Det var en dårlig avgjørelse. Helt uten energi og dehydrert. Jeg spiser i hovedsak bare riskjeks og energibarer. Blir dårlig av noe annet. Virker som om kaptein Emily og 1.styrmann Shanley er ganske overrasket over dette været. Det er litt rart at man ligger og trygler om at vinden skal løye. Det er jo vinden som skal ta oss dit, men nå håper jeg Neptun er nådig. Fair winds, please.

Å gjøre noe som helst er skikkelig mye jobb. I dag brukte jeg en time bare på å kle på meg. Om lag halve mannskapet er kleine, og jeg er på langt nær den dårligste. Begynner å få behov for en dusj også, men det er iallfall helt utelukket. Får bare ha salte dreads en stund til.

dårlig vær

Dag 5 I dag er første dagen vi har fått bedrevet noe forskning, men det er fremdeles for stor sjø til å kunne ta overflatetrålen ut. Vi fikk tatt noen vannprøver i stedet. Dette er også første dagen vi har fått blogget siden vi dro. Håper ikke de hjemme er bekymret. Dagen i dag har vært min hittil beste dag og jeg har hatt ganske mye energi. Jeg har trukket mye tau, vært våken mellom vaktene og til og med spist normal mat. Etter lunsj røk tauet til yankee-seilet (forseilet). Det fløy alle veier, og kraften fra tauet laget en stor rift i stay-seilet. To seil i manko. Vi måtte rope på kaptein og ekspedisjonsleder Emily. Hun var akkurat kommet ut av dusjen, og løpende i undertøyet og redningsvest. Emily, Laura og jeg kom oss frem til baugen, og fikk seilene ned. Nå har vi bare storseilet, og må prøve å få reparert yankee-seilet i morgen. Jen og jeg delte en tallerken pasta på dekk. Jen spiste med skje, og pastaen bare fløy avgårde. Vi lo oss skakk. Om natten var det et cargoskip i horisonten med kurs mot oss. Emily måtte ringe den opp via radioen, og be dem om å skrifte kurs. Selv hadde vi for lite fart til å skifte kurs. Heldigvis sa de ja, men det tok ganske lang tid før de skiftet retning. Jen sa det var ti nervepirrende minutter.

DCIM101GOPRO

Dag 6 I dag fikset vi yankee-seilet. Førstestyrmann Shanley, ble heiset opp i masten. Jeg holdt tauet som holdt henne oppe. Ganske skremmende. Tipper at klatresamfunnet hadde ment at det ikke var helt trygt, det her vi bedriver. Så der dinglet hun som en koala i masta mens hun fjernet restene av det gamle tauet, og festet på et nytt ett. Etter middag samlet vi oss på dekk og fikk vite resultatene av blodprøvene vi tok i april. Prøvene kalles Body Burden Analyzis, og gir svar på hvilke miljøgifter og tungmetaller vi har i kroppen. Disse kommer i hovedsak fra industien, og flere av dem er allerede forbudt. Vi ble testet for flere ulike PCB-er, pesticider, flammehemmere og tungmetaller. Jeg er jo yngst, så det var ikke så overraskende at jeg ikke har høye verdier av miljøgifter i meg, men sammenliknet med de andre jentene på båten i min generasjon, hadde jeg høye verdier av PCB. Selv er jeg ikke veldig overrasket over det, da jeg gjennom hele livet har spist en del sjømat. Føler dog at jeg ikke har spist mer enn normalen. Sue som er i sekstiåra og eldst i teamet hadde, sammenliknet med oss andre, høye verdier av alt. Det var tydelig at hun syns det var ganske skremmende. Når vi kommer frem til Martinique, skal vi ha et møte med en svensk forsker, slik at vi kan forså våre resultater i et globalt perspektiv. Endelig har vinden stilnet litt, og den kommer nå fra riktig retning. Det er mye mer behagelig. Nå klarer jeg til og med være under dekk uten å bli dårlig. Om natten var det meteorskur, og det så ut som det regnet fyrverkeri.

forsker
Det er plast i havet og giftstoffer i oppdagernes blod. Shanley hadde noen høye verdier (nederst til venstre).

 

Dag 71/3 på vei! Endelig har jeg fått dusjet. WOHO! Føles som å bli født på ny. Brukte 45 minutter på å få greid ut håret. Hvilket er svært vanskelig når det hele er en svær dread. I dag har vi også fått satt ut trålen for første gang. Det tok omtrent to timer å få den ut, tråle og få den inn igjen. Her, langt ute på havet finner vi masse plastbiter. Havet ser så rent ut, og vi blir like overrasket hver gang vi drar opp trålen. Den inneholder alltid små plastbiter. I dag skulle egentlig Anne vært på sin «graduation». Hun har akkurat fullført en grad som agronom. Men hun er jo her, så derfor arrangerte vi en graduation for henne her. Kunstneren Maria laget diplom og en sånn firkanta hatt med dusk på. Anne ble veldig glad.

Dag 8 Vi hadde vakt fra 8-12 i dag. Det er en av de beste vaktene, for da har man sovet fra 00.00 til 08.00.Da vi kom på dekk viste det forrige vaktteamet oss en flyvefisk som hadde flydd om bord i løpet av natta. Flyvefisker er noe av det morsomste jeg vet. Fisk med vinger liksom. Jada, jeg vet det er finner, men de er morsomme likevel. Jeg ble skikkelig gira. Vi puttet den i den lille frysen vår, slik at vi kan dissekere den senere. Det gleder jeg meg til. Lucy lagde pannekaker til oss til frokost. Det er forresten ikke helt sant at det bare er damer på denne ekspedisjonen. Det er faktisk med én gutt. Han ligger inni magen til Lucy. Det er flott å ha en gravid kokk med masse cravings om bord som lager masse digg mat. I dag er den første dagen hvor jeg har klart å hjelpe til på kjøkkenet med å lage lunsj. Endelig føler jeg meg i grei nok form til å kunne bidra med ting. Det føles veldig bra. Vi har også gjort en tråling i dag. Det var mindre plastpartikler i nettet i dag. Fikk vasket litt klær i dag. Når klær og sko blir våte av saltvann så stinker dem! Og aromaen rundt køya mi var ikke akkurat duften av nybakte boller. Filmskaperen Jen er fremdeles dårlig. Hun er med på alt, og filmer mye. Men hun blir dårlig av å kikke på verden gjennom et kamera.

Trålen i aksjon! Og en deilig og nydusja Malin
Trålen i aksjon! Og en deilig og nydusja Malin

Dag 9 Hørte på musikk for første gang på turen i dag. Hadde glemt å skru på «offline» på Spotify før jeg dro fra WI-FI, og har bare to spillelister tilgjengelig – den ene heter «Dagen derpå og andre late dager». Den andre er to album av OnklP og De Fjerne Slektiningene. Likevel var det utrolig digg å høre på musikk. Noe av det jeg savner mest er stillhet. Det dunker, durer, suser og bråker konstant. Musikk er jo ikke stillhet, men det nøytraliserer alle de andre lydene. I går var det en dunking på dekk som holdt på å gjøre meg helt sprø.Køya er vårt fristed. Der vi kan være alene. Det er på en måte rommet mitt uten dør. Er man der vil man gjerne være i fred. Jeg leser den nyeste boka til Cecilie Skog. Den hun signerte til meg rett før jeg dro.

Køya, mitt krypinn hvor jeg leser om andre eventyrere
Køya, mitt krypinn hvor jeg leser om andre eventyrere

Dag 10 Dagene begynner å bli like. Samme rutinene. Kjenner for første gang at jeg begynner å bli rastløs. Kjeder meg til og med til tider. Det har jeg bare godt av. Det er nok bonanza hjemme som det er. Har lest ut boka til Cecilie, og begynt på Into Thin Air. Boka om tragedien på Everest i 1996. Ikke at jeg har noen drøm om å bestige Everest akkurat, men det er likevel spennende å lese om andres drømmer. Om andre ekspedisjoner. Alt virker så spektakulært når man leser om andres eventyr eller ser dem på TV. Når man gjennomfører sine egne turer er det ikke like spesielt. Det blir hverdag av dagene på tur også. Vi snakker mye om drømmer. Om livsvalg, filosofi og verdier. Tror alle her tenker mye. Filosoferer over hva dette eventyret vil ha å si for livet videre. Underveis i denne drømmen, kommer fantasier om nye drømmer. Jo mer jeg er på tur jo mer ønsker jeg å være på tur. Lunsjen i dag var fiskekaker. Kroppen fryder seg over litt ekstra protein. Vi spiser i hovedsak bare vegetarmat og det går helt fint, men jeg kjenner at kroppen føles bedre når vi i tillegg spiser litt fisk, egg og ost. Jeg hadde blitt tidenes dårligste veganer.

Dag 11 Wuhu, vi er halvveis! På den ene siden føler jeg vi har vært her en evighet. På den andre siden føler jeg at tiden har flydd, og er redd for at den neste halvparten vil være over før jeg får sukk for meg. Føler meg på langt nær ferdig. Jeg er akkurat der jeg vil være. Det har vært hardt vær i dag. Mye bølger. Caterina skulle lage lunsj til oss i dag. Pasta – Italian style. Grytene flyr veggimellom. Mat over alt. Kokende vann skulper over, og gjør dørken såpeglatt. Lokket faller av og lager et sabla leven. Egentlig burde jeg hjulpet til. Caterina er frustrert, og roper «This is a nightmare!». Jeg klarer ikke dy meg og filmer hele seansen. Og jeg ler og ler. Ser for meg at dette er et sånn matlagingsprogram. Ser for meg Caterina som Nigella, og ler enda mer. Det er et skikkelig spetakkel. Etter hvert begynner Caterina også å le. Jeg raspet opp parmesanosten og dekket bordet. Maten ble veldig god. Belissimo! Eller hva det nå heter. Ringte hjem i dag. Til mamma og til Torbjørn. Godt å høre stemmene deres, og godt å høre at alt går sin vante gang hjemme selv om jeg lever i et vakuum her ute på havet.

fluepåhavet

Dag 12 – American Thanksgiving. I dag er det Thanksgiving i USA. En dag jeg ikke har noe forhold til what so ever, men det er fint å ta del i andres tradisjoner. Tre av damene om bord er jo fra USA. I dag var det varmt vann i dusjen! Å herregud, det var så digg. Lykke! Mellom lunsj og middag lagde Lucy pannekaker, og Sue og jeg lagde fruktsalat. Lykke! Om formiddagen hadde vi på musikk og sang og danset. Jeg har jo hørt på musikk alene, men det er noe helt annet å dele opplevelsen med noen andre. I sofaen fant jeg en karkerlakk. EEK! De er jo ikke farlige. De er bare så sabla ekle! Etter middagen hadde Emily en overraskelse til oss. Champagne! Sea Dragon er egentlig et fartøy hvor det ikke nytes alkohol. Vi delte en flaske. Fjorten stykker. Det ble en liten slurk på hver. Og en slurk til Neptun. Så hadde vi en runde på hva vi var takknemlig for. Familie og venner var en gjenganger, samt det å være på denne ekspedisjonen.

thanksgivingfeiring
thanksgivingfeiring

Under nattevaktene leker vi ofte leker som «I spy with my little eye», og jeg får sangen til Mikhael Paskalev på hjernen hver gang. «To fall is connected to try. Didaidadidaidai». Så ser jeg ham for meg i musikkvideoen hvor han danser i underbuksa. Jeg merker at jeg er den yngste i crewet og lengter etter å leke.

 

Jeg er nok den mest rastløse. Å krysse Atlanterhavet er i seg selv litt crazy, men jeg savner enda mer spillopper. Danse og spille luftgitar på dekk. Synge så høyt jeg kan. Det var derfor fantastisk at Bob Marley i går ramlet ut av høytalerne på dekk. Musikken matcher håret mitt som ser ut som én stor dread lock. Vi er tross alt på vei mot de Karibiske øyer. Yah man.

Jeg myste mot solnedgangen og tenkte at dette er perfeksjon.

Bildene er lånt fra eXXpeditions blogg og facebookside med tillatelse 

5 thoughts on “Utdrag fra ekspedisjonsdagboka

  1. Kjempegøy å lese, jeg drømmer meg tilbake til for 16 år siden – midt på Atlanteren, alene på vakt, med fremmede stjerner, og store grønne klumper av morild, og norsk musikk på anlegget – så rart, og så fint. Nyt livet videre :-)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s