Folket som er større og sterkere enn olja

1601322_10152893770453293_3525845505574034629_n
Jonathan Lindholt fra Spire som ordstyrer

I slutten av november var jeg på debatt med Spire på Litteraturhuset. De stilte spørsmålet: «Når skal Norge kutte olja?», men panelet snakket bare om ren energi, teknologiutvikling og langsiktig «om mulig, om, hvis, men, kanskje»  utfasing av oljeproduksjonen. Det stod helt klart for meg der jeg satt; Norge har absolutt ingen planer om å kutte olja. Noen sinne.

Med en gang man snakker om Norge uten olje er det fort gjort at hele debatten sklir inn i et teknisk kaotisk virvar av hypotetiske energiløsninger og økonomiske og politiske insentiver for grønn energi. El-bilen får alltid stor plass. Det er vanskelig å se det store oljeløse bildet i det tekniske virvaret. Derfor ble jeg veldig glad da Andreas Ytterstad, førsteamanuensis på Høyskolen i Oslo og Akershus som forsker på klima, tok ordet. Budskapet var at det norske folk rett og slett ikke har tilstrekkelig med selvtillit til å la være å unnvike fra spørsmålet om HVORDAN vi skal slutte med olja. I stedet for å slutte med olja, starte med flere grønne energiløsninger og kutte ned på forbruket,  snakker vi i det uendelige om hvor vi bør begynne og om vi bør begynne og hva som kanskje er mest grønt. Alle monner drar og når sant skal sies eier vi ikke lenger tid og mulighet til å satse på en ting. Vi må satse på alle områder vi kan om vi skal klare å nå det beryktede togradersmålet og forhindre irreversible klimakonsekvenser.

10407583_10152893770673293_4817294709693923684_n
fra venstre: Andreas Ytterstad, Asbjørn Torvanger og Lage Nøst

 

Siri Melding fra Høyre støttet forslag om grønn teknologiutvikling og mente at de var viktig å gi norsk økonomi nye grønne impulser. Imidlertid trodde hun ikke at Norge kunne stoppe med oljeproduksjon med det første. Hun var selverklært «kjøper» av argumentet: Norges oljeutvinning er blant verdens reneste, derfor må vi fortsette med oljevirksomhet siden vi gjør det på en mer miljøvennlig måte enn andre. Hun mente at verden trenger mer energi for å å løfte folk ut av fattigdom, og at vi ikke kan slutte med olja på flere tiår enda. Selv satt jeg og tenkte på hvor paradoksalt det er at oljeutvinning skal kunne løfte folk ut av fattigdom og nød samtidig som vi vet at 2/3 av oljen funnet i dag må bli liggende. Hvis ikke risikerer vi at mange millioner mennesker blir drevet på flukt fra klimaendringer som gjør hjemstedene deres ubeboelige. Oljeutvinningens fattigdomsløft blir plutselig nyansert.

10801524_10152893770563293_6913254809840792602_n
fra venstre: Lage Nøst og Siri Meling

 

Etter at diskusjonen hadde tatt for seg hvilke grønne energiløsninger som kunne være aktuelle i Norge, og hvorvidt det at Norges oljeutvinning er verdens reneste legitimerer fortsatt oljeutvinning, ble rampelyset vendt mot publikum. Det var tid for spørsmålsrunde. Jeg kriblet etter å snu debatten mot politiske strukturer og forbrukskultur. Vekk fra energisektoren. Hva med de sosiale strukturene som opprettholder den massive etterspørselen etter energi? Gjør ikke de spørsmålet om når Norge skal kutte olja uhyre mer komplisert? Det er klart det er vanskelig å kutte energikilder når forbruket er skyhøyt.

deb
Jonathan Lindholt fra Spire som ordstyrer

 

De menneskeskapte klimaendringene er den største ugjerningen menneskeenheten noen gang har begått. Offeret er hele kloden og hele menneskeheten. Andreas Ytterstad kom med en sår bønn til salen; det er bare en ting som er større enn klimaproblemet, og det er den folkelige bevegelsen som kreves for å stoppe klimaendringene. Med andre ord er ikke essensen i spørsmålet «NÅR» Norge skal kutte olja, men hva som skal til for å skape verdens største folkelige bevegelse? Sammen er vårt engasjement stort og sterkt nok til å overvinne den overveldende klimatrusselen.

10382840_10152893770658293_495464661396543601_n
Publikum

 

Olja har styrt det norske samfunn i flere tiår. Der jeg satt på debatten og følte at Norge aldri kom til å slutte med olja, var det avmakten som tok meg. Først nå innser jeg at avmakt er maktens motstykke.  I dette tilfelle er det olja som har makta. Imidlertid har svakhet og avmakt alltid vært utgangspunktet for å sloss mot overmakten. I fellesskap kan mennesker snu maktesløsheten og kjempe sammen for grønne og bærekraftige liv. I hele menneskets historie har vår overlevelse vært avhengig av vår evne til å danne relasjoner og fellesskap med andre. Det gjør den også denne gangen. Det er tid for et grønt fellesskap mot høyforbruk og mot olja.

Bildene er tatt av Mari Gjengedal 

Plakaten er designet av Liv Santos Holm

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s