Hardangervidda på tvers (nesten)

FullSizeRender-34 Er  du en av dem som synes det er stress å komme seg opp av sofaen og ut på fjellet? Det er ikke så vanskelig som du tror! Og drar man på fjelltur i dårlig vær føler man seg hvertfall veldig raskt som en fjellvant fjellgeit.

Sammen med en venninne hadde jeg i år satt av en uke til å gå i fjellet. Vi visste ikke helt hvor, og ville vente og se til vi visste hvor det ikke skulle regne.

FullSizeRender-28
En sånn tur ville vi gå

Dagen før planlagt avreise stakk vi ned på Den Norske Turisforeningens lokaler i Storgata for å få litt tips. Vi fant ut at 1) Vi var veldig sent ute 2) Vi var veldig kravstore. Vi ville nemlig ikke ha snø, vi måtte kunne ta offentlig transport til og fra begynnelsen og slutten på turen. Og vi ville helst gå på selvbetjente hytter. Vi trengte en litt lavterskel tur, uten veldig høye fjelltopper og hvor kart og kompass ikke var så involvert.FullSizeRender-22Damen hos DNT sa det hadde vært veldig mye snø i fjellet i år. Men ga oss noen alternativer til ruter hvor det skulle være greie forhold. For å kunne komme oss frem og tilbake med tog og buss valgte vi til slutt å gå for ruta Ustaoset til Tuva (3,5 timer) – Tuva til Heinsæter (4,5 timer) – Heinsæter til Rauhelleren (4,5) – Rauhelleren til Lagarås (7 timer) og fra Lagarås til Morgen (4,5). Derifra kunne vi ta båt inn til Skinnarbu. Og så skulle det være en buss videre.

FullSizeRender-25Fordi vi var så lovlig sent ute var alle de tidlige Bergenstogene fullbooka. Så vi endte opp med å dra fra Oslo med tre-toget, og gå av på Ustaoset klokka syv. Vi hadde fått streng beskjed om å være på Tuva turishytte innen klokka ti, så fra togstasjonen gikk det radig opp og ned.FullSizeRender-33Vi kom frem på slaget ti, men på hytta var det så fullt at vi måtte sove på putelagringsrommet. Der var det ganske mørkt og vi følte oss som prinsesser på erten oppå et uendelig antall madrasser.FullSizeRender-29Dagen etter gikk turen videre til Heinsæter. Været var så som så, og våre veldig like fjellsko fikk merke det.FullSizeRender-30Vi var to veggiser på tur, og Heinsæter disket opp med egen nøttestek til oss. På neste stopp, Rauhelleren, fikk vi vår egen grønnsaksform. Det hadde vi ikke forventet, og vi ble imponerte og fornøyde.

FullSizeRender-23Siste stopp for oss ble Lagarås. Også den eneste selvbetjente hytta på ruta vår. Der likte vi oss skikkelig godt! Det var mobildekning, se bildet. Og vi kunne lage vår egen mat. Vi var i midlertid ikke helt overlatt til oss selv. Hyttepasseren Tom tok godt vare på oss. Han hadde besøkt de fleste av DNTs hytter, og snakket begeistret om Tafjordfjella og Dovrefjell – dit vil vi neste gang.

FullSizeRender-31

Siste etappe ned til Mogen var vi ganske slitne og såre. Venninnen min måtte gå uten sko det siste stykket, da gnagsårene gjorde det umulig å ha på seg sko. Sånn bortsett fra det var turen ned utrolig vakker, kanskje den aller vakreste på hele turen – og det sier ikke så rent lite.

Vel fremme fikk vi spiste hjemmelaget pizza, og tok så båten innover Møsvatn. Derifra skulle det gå en buss , men ikke på lørdager fant vi raskt ut. Vi fikk heldigvis haik til Rjukan med en veldig søt familie på utflukt. En fin avslutning på en fin tur.

 

 

 

 

2 thoughts on “Hardangervidda på tvers (nesten)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s