Det som gjør meg glad

164868_10150397680290537_8064487_n andrea grønne jenter det som gjør meg gladJeg ble så glad da Kari-Anne begynte å skrive om ting som gjør henne glad, og utfordret oss andre grønne jenter til å gjøre det samme. Det er nemlig slik at det å være glad kan være skikkelig viktig for å få til å leve mer miljøvennlig.

For tiden skriver jeg hovedoppgave i psykologi om hva som gjør at noen klarer å leve mer bærekraftig og miljøvennlig. I  en tid hvor mange synes klimaet er viktig, men vanskelig å gjøre noe med. Så nå fyller jeg hjernen med masse spennende forskning rundt hvordan vi kan leve mer miljøvennlig. Alt fra Arne Næss sine tanker om dyp glede fra Hallingskarvets fjellhyller, til hardcore atferdsstudier om hvordan holdning og handling henger sammen. Klimapsykologi er faktisk et fagfelt som har eksistert i over tyve år!

I dette mylderet av litteratur fant jeg en forsker fra New Zealand som jeg ble umiddelbart glad i. Niki Harré heter hun, og hun har skrevet en bok som heter Psychology for a Better World som jeg digger. Den ligger gratis i PDF-format og kan lastes ned her.

skarv
På Storeskuta, en topp på Hallingskarvet. Veldig glad, veldig sliten!

Hun skriver morsomt og levende om hvordan vi kan bli mer miljøvennlige, eller inspirere andre til å bli det. Der var det en ting som traff meg (som den gladlaksen jeg er) midt i hjerterota. Det nytter nemlig ikke å leve miljøvennlig bare på selvkontrollen, som rett og slett er en menneskelig ikke-fornybar ressurs.

Jeg skal forklare litt nærmere:  Forskning har vist at om vi oppfatter oppgavene vi står ovenfor som et personlig offer, så fungerer det ikke i lengden. Det er vanskelig å utøve selvkontroll over lengre tid, og vi trenger pauser mellom gangene vi utøver selvkontroll. Noe forskning har faktisk også vist at når vi gjør noe vi ikke har lyst til eller som føles lite autentisk, så konsumerer vi mer (!) Da høres det ikke så veldig lurt ut å prøve å tvinge seg selv til å leve mer miljøvennlig om man synes at det er helt gørr.

lopps
Loppemarked på min gamle barneskole Bolteløkka. Gleden over vafler og en gammel-ny bok!

Det Niki Harré  trekker  fram som løsninga er det som får meg i godt humør: Hun sier at det er viktig å finne en indre motiverende og individuelt givende vei som ikke krever mye selvkontroll når man skal leve mer bærekraftig. Vi er nødt til å finne vår flyt i de miljøvennlige handlingene om vi skal klare å fortsette med dem.

sykkel
Det beste jeg vet i hele verden er å suse rundt på en sykkel

Csikszentmihalyi er forskeren som først snakka om den her flyttilstanden. Den karakteriseres av total konsentrasjon, at man føler en fullstendig kontroll over situasjonen som også er naturlig og uanstrengt. Når vi opplever denne tilstanden er vi sikre på hva vi skal gjøre fra det ene øyeblikket til det neste og vi kjenner en umiddelbar tilbakemelding på at det vi gjør er riktig. Det er en tilstand som ofte gjør at vi føler oss levende, men paradoksalt nok blir vi ofte også mindre selvbevisste og nærmest oppløst i aktiviteten.

Oppgavene som kan utløse denne følelsen kan være mange. Alt fra å skrive, spille et instrument, religiøse ritualer, klatre, ved å være foreldre, på jobb og i sport. Oppgaver som utløser flyt er ofte passe vanskelige til at de er en liten utfordring, men at man klarer dem. Når vi opplever flyt får vi også bare lyst til å holde mer og mer på med det som gir oss flyten og blir bedre og bedre på det. Det høres ut som en skikkelig deilig tilstand å være i. Og ikke minst løsningen for å være glad og redde verden samtidig.

middag
Å nyte et økologisk måltid med en god venn føles alltid like bra, frokost eller middag.

Og ikke minst kjenner jeg meg skikkelig igjen i det. Jeg har funnet masse måter jeg elsker å leve mer miljøvennlig på; som å sykle, å lage deilig veganmat, bruke min egen kropp som fremkomstmiddel på ferier (for eksempel til å komme meg opp Hallingskarvet), bare reise med buss, tog og båt, dyrke min egen mat, finne skjulte skatter på loppis eller lage min egen deodorant. Alle disse tingene er livsvalg jeg har tatt fordi jeg ville prøve å leve mer miljøvennlig, men i bunn og grunn så fortsetter jeg med disse tingene fordi jeg elsker å gjøre dem.

imandra
Marlene og våre russiske venner i en pitteliten spøkelseslandsby ved en togstasjon.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s