Gravid og klimaengasjert

_DSC2576

I helgen ble jeg intervjuet i Dagens Næringslivs Magasin om det å få barn og samtidig være miljøengasjert. Her er min reise fra å være bastant på ikke å få barn, til nå å være gravid. Og litt om mine planer for hvordan minimere «kjøpe nytt»-jaget når ungen kommer til verden.

I etterkant av nedturen på klimatoppmøtet i København i 2009 bestemte jeg meg for at jeg ikke ville sette barn til denne jorda. Både fordi jeg igjen og igjen fikk fortalt hvor farlig og forferdelig framtiden kommer til å bli fremover, men også fordi en ny nordmann med vårt forbruksmønster er dårlig for klima og miljø. Men siden det å få barn er så personlig og ofte skaper veldig sterke følelser hos folk, snakket jeg ikke så høyt om det til andre enn spesielt miljøengasjerte.

Den vanskelige debatten?

I studietiden jobbet jeg litt for Utviklingsfondet blant annet med å lage et arrangement om befolkningsvekst og naturens tåleevner. Jeg ringte rundt til forskere, miljøorganisasjoner og politikkere for å få deres syn på saken, men mange syntes at det var vanskelig å snakke om. Og jeg forstår godt hvorfor. For noen av de som oftest løfter befolkningsvekst som den største miljøutfordringen argumenterer med at «de der nede i Bangladesh må slutte å få barn». Og veldig ofte snakker de ikke om at nordmenn på kjøpefest har et langt større klimaforavtrykk enn en fra Bangladesh sin middelklasse. En del drar også frem utdatert kunnskap om hvor befolkningsveksten er. Her anbefaler jeg alle å se Hans Roslings fine fremstilling av demografistatistikk.

Det andre som gjør befolkningsvekst og miljø til et vanskelig tema er hvilke politiske virkemidler man da tar til orde for… Som student i Indiastudier leste jeg om Indira Gandhis steriliseringsprogram der indiske myndigheter gikk inn i slummen og tvangssteriliserte unge menn. Heldigvis har vi lært av historien og det fins vel ingen anstendige politikkere som vil foreslå noe slikt.

Det er mange som argumenterer med at vi må ha en viss vekst i befolkningen slik at vi har en ung befolkning til å ta vare på alle de gamle. Dette synes jeg er et argument med en viss tyngde, men jeg håper at vi i framtiden vil både ha teknologi og forventninger til samfunnets seniorer som gjør at de klarer å ta vare på seg selv lenger og være en bidragsyter til fellesskapet.  Jeg ser hvordan mine egne besteforeldre opplever at ingen forventer noe av dem og at de sier at deres nytte til fellesskapet blir mindre. Dette mener jeg er helt grusomt for seniorer sitt menneskeverd. Jeg mener vi i dag ikke anerkjenner hvor viktige seniorene er både som ressurser og den kompetansen de sitter på. Mye kunnskap om hvordan leve bærekraftig sitter våre besteforeldre på, mens våre foreldre og oss selv har  glemt det helt. Så jeg har brukt mange kvelder sammen med bestefar på å lære meg hvordan foredle hele dyret når vi slakter en av pappas sauer, eller hvordan stoppe ullsokkene mine.

Men tilbake til min beslutning om ikke få barn. Så for to år siden ble jeg kontaktet av en filmskaper som skulle lage en film om kvinner som valgte og ikke få barn på grunn av klima. Da hadde jeg fått kjæreste, jobbet i Naturvernforbundet og måtte ta en ny runde om jeg faktisk mente at jeg aldri skulle få barn.  Jeg så hvor hyggelig det var med barna til søsteren min, men også at du ikke trengte å kaste deg på kjøpskarusellen selv om du får barn. Veldig mye av baby- og barneutstyr kan man jo arve og gjenbruke. Jeg tror aldri dokumentaren ble noe av, men jeg tok i hvert fall da standpunktet at jeg ville ha barn.

Johanne og niesen
Er ikke nevøen min, Tobias, supersjarmerende? Sukk!

Jeg er veldig glad for at Dagens Næringsliv tar debatten, og skriver en så ordentlig og balansert sak om befolkningsvekst og naturens tåleevne. Jeg synes det er tøft og kult at Maja, Kathleen og Tormod snakker om sine personlige valg. Så jeg håper debatten fortsetter og flere tenker igjennom hva de kan gjøre for å leve mer innenfor naturens tåleevne, enten med eller uten barn.

Tanken på framtid både skremmer og motiverer meg

Men ja, jeg er bekymret for hvilken framtid jeg føder mitt barn inn i. I 2009 snakket man om klimakonsekvenser som noe langt frem i tid, men i dag opplever vi jo allerede de begynnende klimaendringene på kroppen. Det er mer ustabilt vær og mer ekstremt vær slik som stormen Tor. Den globale gjennomsnittstemperaturen økte med en grad i 2015, som i realiteten betyr en langt høyere temperaturøkning mange steder i verden. Det er ikke sånn at innen et visst år kommer hele jordas befolkning til å være utslettet, men vi kommer til å oppleve stadig nye endringer i naturen og i våre omgivelser. For Oslo-folk vil det i første omgang bety en kortere skisesong og kuldeperioder, som igjen gir mer flått, brunsnegler og andre uønska insekter. Dersom vi ikke klarer å kutte utslippene dramatisk raskt betyr det for eksempel at den norske grana vil ha to barkbilleangrep i året og da kanskje dø ut. For pappa som er bonde vil det å tilpasse seg et ustabilt vær bli en kjempeutfordring. Plutselig kan man ikke så når man pleide. Sommeren for to år siden var kjempevarm og kornet tørka på rot, mens året før regnet det så mye at vi ikke kom ut med traktor for å slå gresset.  Dette vil i framtiden gjøre noe med hvor mye mat verdens bønder kan produsere.

Det er jo sånne fakta som man kan bli helt motløs og deprimert av. Og det blir jeg noen ganger… Men jeg har også valgt å gjøre det til en motivasjon. Jeg vil ha et raust og godt samfunn med frisk luft, rent vann og mangfoldig og rik natur. Noe av det jeg har opplevd med Grønne jenter og mine små og store miljøprosjekter i hverdagen (f.eks. kjøpestopp og urban dyrking) er at det har gitt meg bedre livskvalitet. Så jeg tror at jeg kan gjøre noe i mitt eget liv med mitt forbruk. Og jeg skal bruke min stemme som samfunnsborger til å få en politisk endring også. Politikerne har et stort ansvar for hva slags samfunn de i dag planlegger for, slik at barnet jeg har i magen får et like godt samfunn som det jeg selv er vokst opp i (også uten fossil energi).

Gjenbruksbarnet

Om tre måneder er termin og jeg har så vidt begynt å se på hva jeg trenger av utstyr osv. Mitt første tiltak var å snakke med venner og familiemedlemmer med småbarn for at de kan gi meg en liste på hva det er jeg faktisk trenger og hvilke funksjoner dette utstyret burde ha. For eksempel har vi et ganske lite bad, så jeg har fått tips fra noen om sammenleggbar badebalje, eller at det er lurt med god demper i barnevogn.

Her om dagen gikk jeg inn i en babybutikk og ble helt sjokket over hvor mye rart man kan kjøpe. Det er jo noen ting som er «nice to have» og noen ting man ender opp med å kjøpe fordi redebyggingshormonet  tar helt av. Ja, jeg har kjent på redebyggingshormonet. Det er ingen spøk at noen gravide får det. Men i hvert fall har jeg nå fått en ganske grei liste med utstyr (stell, søvn, transport osv.) og så har jeg begynt å følge med på finn.no og facebooksider der det legges ut brukte babyting. Jeg har også fått ganske mye av venner, og det er jo superstas. Fra en kollega fikk jeg en flott bæresele som hun hadde sydd selv, brukt til sine barn og lånt den bort til andre. Jeg har også hatt et par bomturer for å se på vogn, men det må jeg vel bare regne med. Det er ikke alltid så lett å forstå en Finn-annonse som hverken har spesielt gode bilder eller tekst. Men, nå vet jeg mer hvilke spørsmål jeg skal stille.

Jeg vil gjerne høre deres synspunkter på det å få barn og være klimaengasjert. Tar også imot tips til hvordan forbruke minst mulig som småbarnsmor.

Foto: Marie Wien

7 thoughts on “Gravid og klimaengasjert

  1. Som hovedregel trenger man ikke å kjøpe noenting nytt til nyfødte. Ingenting! Det er en overproduksjon av barneutstyr som ikke ligner noen ting. Mye pga mødre som vil ha alt klart på forhånd og kjøper hele butikken, og litt pga (den veldig hyggelige) tradisjonen med barselgaver. Barna sliter ikke ut alle disse tingene, og mye passer bare en kort stund, kanskje aldri hvis babyen er stor. Derfor er det lett å finne alt brukt. Prøv Finn eller ulike facebookgrupper for barneutstyr.

    Det gjelder å finne noen å arve etter. Skriver man på facebook at man er interessert i å overta barneutstyr kan man være trygg på at noen blir glad for muligheten til å rydde i skapet.

    Si nei takk til gratis startpakker fra apotek og andre steder. Jeg var svak og sa ja, men produktene står ubrukt i skapet. Barn trenger ikke egen krem, såpe, våtservietter og engangs stelleunderlag som produsentene gjerne vil ha deg hekta på. Min baby er et halvt år og har ennå ikke hatt såpe på huden. Klut og vann og noen bad gjør susen. Kanskje det er derfor vi ikke har trengt stellesalve heller?

    Tøybleier sparer masse ressurser. De kan også kjøpes brukt. Med litt flaks kan man kjøpe komplett kolleksjon med alt som trengs fra noen som er ferdig med bleier. Bare sjekk om strikkene er elastiske. Hvis strikken har gått vil bleia lekke (man kan sy i ny strikk, men jeg ville ikke betalt noe for bleier med dårlig strikk i hvert fall).

    Lykke til som grønn mamma :)

  2. Det hjelper heller ikke at selgerne der ute prøver å påvirke oss til å kjøpe mer enn vi egentlig trenger. Jeg kjøpte alt utstyret brukt til min baby og det er jeg glad for. Jeg bekymrer meg også for fremtiden og kan lure på hvilken verden jeg egentlig har satt barnet mitt i, men derfor er det viktig å lære bort så i hvertfall kanskje de kan gjøre en forskjell for klimaet i fremtiden.

  3. Hjemmelaget mat, lag også gjerne juice og smoothier selv. Barn er ofte glade i mat med smak. Kjøp inn ting etterhvert som du trenger det, i stedet for å hamstre på forhånd. Så slipper du å ende opp med ting som ikke blir brukt. Alt kan kjøpes på finn, særlig klær, møbler og yttertøy. Her er det mye fint å få tak i. Såper og salver trenger du minimalt med, bare ha en god bleiesalve i skuffen for sikkerhets skyld. Tøybleier er absolutt det beste for miljøet, jeg har bytte på ettersom hvor og hva vi skal. Lykke til! :)

  4. FINN er helt genialt! Og selvsagt arv om man er så heldig.

    Ellers vil jeg anbefale hjemmestrikk av ull. Hva er vel bedre og finere enn det?

    Du har sikkert skaffet deg all mulig informasjon om tøybleier allerede, men for sikkerhets skyld noen ting som er viktig å gjøre til vaner for at miljøregnskapet skal gå opp:

    – skyll bleiene i kaldt vann før vask
    – vask på 60 grader (ikke 90 grader)
    – bruk liten dose vaskepulver
    – lufttørk bleiene

    Kluter du vasker barnet med kan lages av gammelt tøy som klippes opp. :)

  5. Når dere tenker litt framover, bosett dere slik at det blir minst mulig kjøring. Gåavstand til skole, idrettsplass og andre fritidsaktiviteter. I tillegg til at det er miljøvennlig, er det mye mer avslappende, sunt og hyggelig.

    Og så trenger man ikke akkurat legge opp til en enebolig på 200 kvm.

    Når du skal lage barnemat er stavmikser gull verdt. Det gjør det så utrolig lettvint!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s