Året som verdensgjennomsnittet

collage cut it«Don’t give the message. Be the message.» 2015 var året jeg halverte jeg mitt personlige karbonfotavtrykk. Det var året hvor jeg levde som verdensgjennomsnittet.

Jeg resirkulerer. Jeg eier ikke bil. Jeg kjøper brukt. Jeg slår av lyset når jeg forlater rommet. Jeg er jo mer miljøvennlig enn de fleste. Trodde jeg.

Halve livet har jeg tilbragt i miljøbevegelsen. Ærlig talt, jeg trodde jeg levde ganske miljøvennlig. Så feil kan man ta. I 2014 hadde jeg ikke bare høyere klimagassutslipp enn verdensgjennomsnittet. Jeg lå langt over snittet i Norge også.

Høsten 2014 møtte jeg Simen. Han er surfer og miljøverner. Ofte møter jeg folk som engasjerer, inspirerer og lærer meg noe, men det er ikke så ofte jeg møter en Simen. En person som snur opp ned på måten du tenker på.

Simen Foto: Mads Schwencke // @madsography
Simen.     Foto: Mads Schwencke // @madsography

Både Simen og jeg er ambassadører for Infinitum Movement, og sammen har vi holdt mange foredrag. På reisene våre til grisgrendte strøk går samtalene våre mye i miljø. Simen snakket om at han prøvde å kutte sitt personlige karbonfotavtrykk ned til verdensgjennomsnittet. Det ville jeg også gjøre!

For meg ga de mye mer mening å kutte over hele fjøla, enn å bare gjøre noen småting her og der. Som Simen sier “Ikke gi beskjeden. Vær beskjeden”.
Gjennomsnittet i Norge ligger på 10,5 tonn CO2, og i verden ligger det på 6,5. I 2014 slapp jeg ut nesten 14 tonn CO2. Halvparten av disse var fra flyreiser. 

I løpet av 2015 gjorde jeg fem tiltak i mitt eget liv:

1. Shoppestopp
Jeg skulle ikke kjøpe noe nytt. Verken klær eller ting. Ikke en gang brukt. Det eneste unntaket var undertøy og utstyr jeg trenger i jobben min.

2. Bli vegetarianer
Selv om kjøtt har mye større klimagassutlipp enn for eksempel fisk, så valgte jeg  å kutte ut både kjøtt, fisk, fjørfe og sjømat.

3. Unngå fly
Er desidert det viktigste tiltaket for å kutte personlige klimagassutslipp. Egentlig burde det være ganske enkelt, men for en som de siste åra har levd av å være på eventyr er dette ganske vanskelig.

4. Bruke alternative transportmidler til bil
Jeg har ikke bil, så det er ikke spesielt vanskelig å la den stå. Reising har blitt en stor del av hverdagen min. Da må man finne andre alternativer til bil og fly.

5. Redusere strømforbruket mitt
Når man bor i et land hvor sommersesongen varer en helg, så er man avhengig av oppvarming. Hvordan kutte i strømforbruket uten å fryse rompa av seg?

De neste ukene skal jeg fortelle hvordan jeg har kuttet mine karbonutslipp steg for steg. Stay tuned.

 

Fotocollage: Creative Commons
RIA Novosti, Caleb RoenigkIburiedpaulJonathan Lingrassrootsgroundswell

9 thoughts on “Året som verdensgjennomsnittet

  1. Spennende!

    Det er en ting jeg ikke helt forstår med vårt personlige utslipp av klimagasser. Dersom du går inn på miljøstatus.no, eller SSB finner du at vi slipper ut 10,5 CO2-ekvivalenter som du sier. Får man dette tallet ved å ta hele Norges utslipp og dele det på antall innbyggere? Dersom det gjør det betyr det at f.eks gassturbinene fra oljeplattformene inngår i ditt utslipp, sammen med alle andre utslipp fra andre næringssektorer i Norge. Er det ikke litt rart å ta med dette i vårt personlige karbonfotavtrykk? Da virker jo alle de tiltakene vi kan gjøre i vår hverdag mikroskopisk i forhold til utslippene fra norsk næringsliv. Det føles på en måte som om de tiltakene jeg gjør ikke spiller noen rolle. Og i hvilke grad kan jeg som forbruker påvirke hvorvidt man elektrifiserer sokkelen?

    Burde ikke bare alle de utslippene som faktisk kommer direkte eller indirekte av vårt forbruk inngå, mens alt annet holdes utenfor. Jeg ser for meg at det blir mer oversiktlig, og i tillegg kan skape mer motivasjon, dersom man sammenligner med seg selv, og ikke norsk næringsliv.

    En siste ting: Er det ikke bare punktutslipp som inngår i de 10,5 tonnene? Altså alle utslipp som foregår på norsk territorium? Hvis det er slik, betyr det at alle våre utslipp forbundet med forbruk av importerte varer ikke inngår i regnestykket? Hva med klærne våre? Hva med importert kjøtt? Hva med elektronikken vår? Jeg forstår ikke helt…

    Jeg synes det er utrolig vanskelig å finne noen gode tall som forklarer nøyaktig hva som inngår og hva som ikke inngår…Det er veldig vanskelig å finne bakgrunnsmateriale for tallene på SSB. Kanskje dere vet om noen sider jeg kan se på?

    Dere gjør en knall jobb! Fortsett med det :)

  2. Hei Anders.
    Takk for et spennende spørsmål. Vi har lurt på dette selv, og diskutert det innad i Grønne Jenter. Derfor sendte vi en e-post til Kjartan Steen-Olsen som forsker på dette ved NTNU. Han svarer:

    På hovudsida for klimagassutslepp på ssb.no (https://www.ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/klimagassn) finn eg 53.2 tonn CO2-ekv. som tilsvarer litt i overkant av 10 tonn per person.

    SSB operer med totale utslepp innanfor norske grenser ja, so per person blir det berre å dela dette på folketal. Når me i forskinga derimot snakkar om karbonfotavtrykk, justerer me dette for utslepp innbakt i internasjonal handel. Det vil seia at me for eksempel trekkjer frå utslepp frå norsk sokkel i den grad petroleumsprodukta blir eksporterte til forbrukarar i andre land, medan me legg til utanlands utslepp frå produksjon av varer importert til Noreg. For akkurat Noreg går dette litt opp i opp, men det vanlege for vestlege land er at utsleppa per person vert høgare frå dette «forbruksperspektivet», fordi mykje utsleppsintensiv industri ligg i til dømes Kina.

    Håper det var litt oppklarende.

    Hilsen Malin i Grønne Jenter

    1. Tusen takk for godt svar, Malin!

      Det ble litt klarer for meg nå. Skulle ønske at SSB, eller noen andre, også kunne lage en oversikt over utslipp som kommer direkte, og indirekte fra Kari og Ola Nordmann. For meg handler det om ansvarliggjøring. Jeg ville gjerne bli ansvarliggjort for mine utslipp i min hverdag. Makten til å f.eks elektrifisere sokkelen er så fjernt fra min virkelighet som en vanlig forbruker. Derfor føler jeg at utslipp forbundet med norsk næringsliv burde separeres fra utslipp som kommer fra meg som forbruker. Når tallene ikke separeres får man et feilaktig bilde – som dessverre blir presentert i media, som f.eks sammenligningen av miljøtiltak som forbrukerinspektørene utførte. Dersom man utførte alle de 7 nevnte tiltakene reduserte man sitt karbonfotavtrykk med 4 %….For meg gir det inntrykk av at mitt bidrag ikke spiller noen rolle. Eller det vil si, jeg vet at mitt bidrag spiller en rolle, men jeg tror veldig mange andre som ser slike tall, føler det på denne måten («alle de tiltakene og bare 4 % reduksjon?»).

      I utregningene av klimagassutslipp har man også gjort noen antagelser, som har svært stor innvirkning på regnestykket, som f.eks utslippet av CO2-ekvivalenter per KWh. Her vet jeg at nordisk kraftmiks legges til grunn, som utgjør 200 gram CO2e/KWh. Dere er nemlig ikke de eneste som har sendt mailer med Kjartan Steen-Olsen :) En annen vanlig antagelse har vært å legge marginalbetraktningen til grunn – altså den siste KWh, som man tenker importeres og i praksis er kullkraft. Det vil si enda større utslipp.

      I et værmessig normalår eksporterer Norge strøm til utlandet. F.eks har Norge i løpet av de siste 3 årene hatt en netto utveksling på 34 TWh. I praksis betyr det at strømmen i all hovedsak er norsk-produsert vannkraft med utslipp ned mot 2-4 gram CO2e/KWh. Dette er virkeligheten, og man kan argumentere for at dette gir det mest korrekte bilde. Det tror jeg også er den gjengse oppfatningen blant nordmenn. Og nå har vi ikke en gang nevnt opprinnelsesgarantier….

      Som Kjartan Steen-Olsen skriver i mail:

      «Noreg er med i den europeiske ordninga med opphavsgarantiar for fornybar elektrisitet (dette er forresten NVE sitt bord), og sidan me for tida eksporterer det aller meste av «fornybarheita» av straumen vår, er det strengt teke slik at all straum som vert brukt i Noreg, med mindre ein eksplisitt har betalt for at den skal kallast fornybar, skal tilsvara residualmiksen, som i praksis er over 50% fossil, med utsleppsintensitet på omkring 500 g CO2e/kWh.»

      Opphavsgarantier gjør det altså enda mer komplisert for oss vanlige å forstå. Norge eksporterer mer «fornybar kraft» enn det som er fysisk mulig gjennom overføringskapasiteten til utlandet. Island inngår også i denne europeiske ordninga – et land som ikke har strømkabler til utlandet.

      Komplekse systemer er inherently vanskelig å forstå for mennesker. Jeg sier bare cut the crap og gjør det enkelt. Ansvarliggjør hvert individ, også skaper vi løsninger bottom-up (deg og meg). Top down løsninger (noen få) på komplekse systemer fungerer ikke. Komplekse systemer kan bare forstås i sin helhet og løses i sin helhet.

      I generasjoner har vi løst problemer ved såkalt reduksjonistisk tankegang. Dette er metoden for å løse og forstå det som er komplisert. Man forstår helheten ved å dele det opp i mindre biter, og dermed sette det sammen igjen. For eksempel kan du forstå en datamaskin, ved å studere alle enkeltdelene. En datamaskin kan fikses ved å ta ut den delen som er i uorden, reparere den, for å sette den inn igjen.

      Dette fungerer ikke på det som er komplekst. Det må forstås og løses i sin helhet. En tornado er et eksempel på et komplekst fenomen (alle naturlige prosesser er komplekst, inkludert oss selv).

      Man kan ikke bryte en tornado opp i mindre biter, for å studere delene hver for seg. Det må forstås i sin helhet. Rusavhengighet er komplekst. Allikevel prøver vi å ”fikse” rusavhengige mennesker, som om de var datamaskiner.

      Jeg tror vi kommer nærmere løsninger, og virkelig setter fart, dersom vi endrer den metodiske fremgangsmåten. Det vil si at vi slutter å løse ting, som om de var komplisert, og starter å løse utfordringene slik som de er, nemlig komplekst. Det vil si i sin helhet. Det betyr at vi må ansvarliggjøre hvert enkelt individ, og skape løsninger i hverdagen for hvert enkelt individ. Da får vi et mylder og et virr varr av ulike løsninger – akkurat det vi trenger.

      Fred ut!

  3. Veldig inspirerende Malin! Setter ting i et større perspektiv. Å være «grønn» i Norge betyr ikke alltid at man er særlig mer miljøvennlig enn resten av verden. Forbruket er jo generelt høyt her i landet på alle fronter..
    Lurer på om dere kommer til å ha fokus også på at man kan vri tankegangen fra forbruk til reparasjon også? Mange ganger er forbruksvarer lagd slik at det ikke skal lønne seg å reparere, men slik at man blir nødt til å kjøpe nytt i stedet. Kanskje dra frem noen tips i denne forbindelse ? Og hva med FM- til DAB radio saken? Nå skal alle i Norge kaste sin FM radio og kjøpe DAB?

    Bare noen tanker her :) Mvh Marie

  4. Hei Marie.
    Takk for hyggelig kommentar. Jeg kommer til å nevne dette med reparasjon i mitt neste innlegg, men kommer ikke til å ta det for meg veldig inngående i første omgang.

    Naturvernforbundet har nylig startet en kampanje som heter Ta Vare På Det Du Har, http://tavarepadetduhar.no/. Her får man tips om hvordan man kan reparere ting selv, eller hvor man kan gjøre det om man ikke kan gjøre det selv.

    FM-DAB-radiosaken har jeg ikke veldig kjennskap til. Jeg tror kanskje ikke det har blitt gjort noe særlig utregninger på hva det vil ha å si for miljøet, og i hvor stor gjenvinningsgrad en radio har.
    Jeg kan kikke på det.

    Hilsen Malin i Grønne Jenter

  5. Hei Malin!
    Takk for innlegget, det er en kjempe interessant tema! Jeg skulle kommentar akkurat om kampanjen du nevnt ovenfor hadde du ikke allerede har gjort det :).

    Mitt spørsmål er hvordan måler du årets karbonutslipp? Jeg har sett flere miljøkalkulatorer og pleier å bruke en fra det svenske miljøinstituttet (de bør ha kontroll over tallene håper jeg, men kanskje du har prøvd andre?): http://www.klimatkontot.se/Default

    Jeg også har prøvd å redusere utslippet mitt, og klarte 8,3t i fjor (i følge klimakontot). Men nesten 5 ton CO2 kom fra flyene jeg tok (halvparten med jobben min). Jeg vet at det er best å ikke fly, men om vi fortsatt gjøre det er det noen klimaskog eller andre offset som vi kan investere i som ta inn utslippet vårt?

    Ray

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s