Det er aldri så «gæli» at det ikke er godt for noe

13590359_10157011677030123_6283276239099565606_nHistorien var lang og vond. Jeg hadde bebreidet meg selv og sørget i et halvt år. Så ønsket jeg å gi noe tilbake til andre hunder etter alt min SharuKhan hadde gitt meg. Jeg dro til et «animal shelter» i Spania i februar 2016 for å jobbe frivillig. Det forandret alt. Jeg fant kjærligheten og et stort engasjement!

Et halvt år senere bor jeg i en campingvogn på den spanske landsbygda med Frank, den kjekke nederlandske frivillige, og Bolero, den vakre spanske mynden som jeg adopterte etter min lille «work&travel holiday».

campingvogn_miriamCampingvognlivet har sine utfordringer for denne dama, men jeg kan ikke klage, jeg har til og med fått mitt eget walk-in closet, for første gang i mitt liv! walk-in_miriam

At det lekker litt fra taket når det regner er en del av sjarmen, det regner tross alt ikke så ofte i Spania.

Scooby Protectora Y Santuario er et av Spanias største «animal shelters». Hovedsakelig jobber de med galgos, spanske mynder. Det er dessverre slik at i nordmenns ferieparadis, Spania, så lider mange av disse hundene en forferdelig skjebne.

2t3a7379

Årlig anslås det at over 50 000 galgoer blir forlatt, mishandlet og drept når jaktsesongen avsluttes i februar. En galgo «varer» maks i 3-4 jaktsesonger. De brukes til å jakte på hare, og i dagens Spania dreier det hele seg kun om prestisje. Ofte har hver jeger 2- 6 hunder. Galgoene blir ikke sett på som familiehunder i Spania, slik som de for eksempel populære Yorkshire terrierne. Derfor blir galgoene ofte holdt i skur i bakgårder eller på mer forlatte låver. De trenes ved at de blir tvunget til å måtte løpe bak biler. Fortsatt rapporteres det om funn av galgoer som er hengt i trær hvert år, den gamle og tradisjonelle måten å kvitte seg med en ubrukelig jakthund. Scoby har på det meste 600 hunder på hjemmet, og de gjør en fantastisk jobb med å adoptere bort mer enn 1000 galgoer og andre hunder årlig.

Her kan du lese mer om Scooby Medina.

2t3a7356Jeg elsket å være her i februar. Selv om jeg våknet opp i en heller «shabby» campingvogn og visste at jeg skulle plukke opp møkk hele dagen. Å bidra til det bedre for disse hundene, i mitt eget tempo, ta en liten pause når jeg ønsket, sitte på huk i sola og prøve å gi de logrende galgoene rundt meg like mye oppmerksomhet, ga meg masse glede. Det å være borte fra en stressende jobb i hovedstaden og prestisjesamfunnet generelt, gjorde noe med meg. Dyr har alltid spilt en stor rolle i livet mitt. Oppvokst med høner, hunder og katter, samt å være hestegal hele ungdommen gjorde meg etterhvert til den veganeren jeg er i dag.

2t3a6588Sakte men sikkert ble det klart for meg. Jeg sa opp jobben og bestemte meg for å satse på fotodrømmen som selvstendig næringsdrivende med mitt firma Magensy Photography. Men så dukket det opp en «jobb» på «shelteret», og brått har jeg fått ansvaret for over 200 gårdsdyr sammen med min kollega, Debbie, fra Nederland. Min jobb er nå å ta vare på våre 53 hester, 11 esler, et muldyr, en okse, 9 griser samt en hel gjeng med geiter, sauer, ender, gjess og høner. I tillegg fotograferer jeg for nettsiden til Scooby og jeg har mitt eget fotoprosjekt om galgoer som jeg drømmer om å stille ut i Oslo neste år.2t3a7446Hverdagen min er usminket og direkte. Den er naturlig. Og dyr, de er ærlige. De dømmer deg på dine handlinger. Du kommer ingen vei med å være overfladisk på en gård. Det er ingen quick fix der. Litt på litt bygger jeg meg opp tillit hos disse dyrene som alle har en fortid. Hestene har blitt tatt fra sine eiere fordi de ble vanskjøtta. Sauene skulle slaktes. Den eksotiske oksen og mini-geitene kom fra en dyrehage som skulle legges ned. 2t3a7145

På Scooby lever de så naturlig som omstendigheten tillater det. «Shelteret» er hovedsakelig drevet av donasjoner, og det er frustrerende å se at vi har begrensinger på hva vi kan fôre dyrene med på grunn av økonomien. Men frivillighet har vel aldri involvert mye penger. Der det finnes frivillighet er det som regel mye hjerterom og mindre luksus.

resirkulering_miriam

Det å kalle resirkulering en luksus er kanskje feil, men faktum er at det fortsatt er billigere for Scooby å dumpe alt av avfall og søppel samlet, fremfor å resirkulere. I nærmeste by, hvor jeg bringer mitt private sorterte avfall har de kontainere for resirkulering. Scooby har tidligere sjekket opp pris på å få slike containere hos seg, men det viste seg å være dyrere enn å dumpe alt på den lokale søppeldynga. Forrige uke var jeg selv med på den ukentlige prosessen med å tømme to varebiler med avfall for hånd. Det gjorde vondt langt inn i hjerterota. Så nå har Debbie, Frank og jeg alliert oss, og begynt å fylle opp bagasjerommet med papp, plastikk o.l. fra hjemmet som vi resirkulerer på veien når vi skal til byen for å handle, i tillegg til vårt eget avfall. Å fôre 600 dyr daglig skaper masse avfall. Så mitt neste prosjekt nå er å finne sponsorer for å dekke mellomlegget for hva det koster å dumpe alt på søppeldynga kontra resirkulere. Kjenner du noen som kunne tenke seg å hjelpe til, kanskje?

Mitt nye liv de neste 6 månedene er i Spania. I en campingvogn, med kjæresten, hunden og mitt kamera. Det er enkelt og krevende, men meningsfylt. Jeg er utrolig takknemlig for at historien fortsatte på denne måten.

Takk til min SharuKhan!

sharu

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s