Sindig sørlending blir sinna

gode-miljotanker-my-assGode miljøtanker sto det på togsetet til NSB. Et sted på jernbanelinjen mellom Stavanger og Oslo begynte tårene å trille. For miljøtankene mine var ikke gode. Hva gjør en miljøverner når hun begynner å tvile?

Brølende pandabjørn
Jeg er sørlending. Sindig som sådan. «Æ va’ så sinna at æ nesten sa det te’ an»- type temperament. Vi er dialektenes pandabjørn. Sabla søde. Nå som pandaen ikke er utrydningstruet lengre, foreslår jeg Mette Marit som ny logo for WWF. Neida. I alle fall, nå har denne søde sindige pandabjørnen begynt å brøle.

panda
Det herrens begredelige år, 2016
Jeg har vært i miljøbevegelsen i 14 år, og det er først nå i år at jeg virkelig har vært «steike førrbanna!». Med mange utropstegn og STORE BOKSTAVER, men det hører kommentarfeltene til. Jeg tilhører ikke kommentarfelteliten.

Jeg er sint. Skikkelig sint. Mest fordi jeg er redd. Men særlig fordi jeg virkelig kjenner på urettferdigheten over at generasjonen før min, de som i dag sitter i maktposisjonene og som har hatt oljefest i 50 år – gir blanke blaffen og overlater miljø- og klimaproblemene til oss. Takk skal dere fanden meg ha.
sur2016 har vært et begredelig år. Det er året jeg begynte å tvile. Ikke på om klimaendringene er menneskeskapte, men om vi vil klare å løse dem tidsnok.

Status planeten
Vi i Grønne Jenter er opptatt av å fortelle de positive miljøhistoriene, men det er ikke slik at det alltid er så enkelt å være positiv. Vi har fått en president i USA som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. Vi har en regjering i Norge som sørger for at vi, sammen med Bulgaria, er de eneste landene i Europa som ikke kutter i klimagassene.

klimagasser

I følge WWFs nyeste Living Planet-rapport er verdens dyreliv mer enn halvert på litt over 40 år. Dersom utviklingen fortsetter som nå, vil to tredeler av verdens dyr være forsvunnet innen 2020. I følge World Economic Forum vil det innen 2050 være like mye plast som fisk i havet, om vi ikke gjør noe. Det er nok å grine av.

Ekkokammeret bites
Likevel gråter jeg ikke så ofte. Vi er mange som er opptatt av klima og miljø, spesielt om vi bruker min Facebook- og Twittervegg som empiri. Aldri før har det vært enklere å slenge ut en mening, og få en bekreftende respons tilbake. Det føles godt å vite at vi er mange som står sammen. At vi er mange som jobber for samme saken. Det holder som regel tårene tilbake. 

Sosiale medier har sørget for at flere av oss kan delta i den offentlige debatten. Det er bra. Samtidig er det farlig å støtte sine argumenter om klimaengasjement (eller hva som helst annet) på empiriske data fra sin egen Facebook-vegg. Det er en dårlig indikator på hva som rører seg av meninger i befolkningen. Ekkokammeret bites.

ekko
Jeg lever selv i et ekkokammer, og blir faktisk overrasket hver gang jeg møter mennesker som ikke tror at klimaendringene er menneskeskapte. De siste månedene har jeg deltatt i debatter og diskusjoner utenfor Oslo, hvor dét er grunnlaget for diskusjonen. Er vi ikke ferdig med å snakke om dette? 97% av klimaforskerne mener at hastigheten i klimaendringer vi ser i dag skyldes mennesker. Hvordan kan man være enig med 3-prosenten?

Jeg møter det hver gang jeg holder foredrag. Hvorfor gidder du? Tror du virkelig at det hjelper? Ett enkelt menneske kan ikke gjøre en forskjell.
Jeg har møtt alt fra «Slapp av, Jesus kommer snart» til «Verden går til helvete uansett».

gammel

Svaret er: JA! Jeg tror det hjelper. Ja, jeg tror at enkeltmennesker kan gjøre en forskjell. Og nei, jeg tror ikke verden går til helvete uansett. Hadde jeg trodd det hadde jeg brukt tiden min på å drikke øl og spille X-box.

Hva enkeltmennesker gjør, utgjør en forskjell. Historien er full av dem! Hva enkeltmennesker gjør sammen, utgjør en enda større forskjell.

Nå er jeg ferdig med å sutre. Aldri før har det vært viktigere at vi samler oss, at vi motiverer hverandre og skaper entusiasme rundt klimasaken.

Derfor avslutter jeg med hva som har gitt meg en boost i det siste:
1. At Leonardo Dicaprio har laget en klimafilm.
2. At Klimasøksmål Arktis samlet inn en halv million gjennom crowd funding.
3. At alle kommunene i Lofoten har stemt nei til konsekvensutredning, og ja til oljefritt Lofoten.
4. At Klimafestivalen §112 blir arrangert for tredje gang i januar.
5. At folk starter ting som Global Goal Games – OL i bærekraft.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s