Avfallsfri? Umulig!

Avfallsfri? Umulig!

Malin og jeg skulle leve uten å produsere søppel i tre uker. Jeg var supergira på å tre inn i rekka av zero-waste-helter, samtidig som jeg var ytterst håpløs og skeptisk til gjennomførbarheten. Jeg var i alle fall ikke klar til å gi opp papiravisa.

Allerede første dagen starta jeg skikkelig dårlig ut da jeg i morgentåka renset øra med q-tpis før jeg kom på prosjektet. Motløsheten grep fatt i meg med en så dårlig start, men resten av dagen klarte jeg meg med kun å forsøple en teposeemballasje på jobb (glemte meg da og). Niste er en sikker vinner mot unødvendig emballasje. Dagen etter tok jeg skikkelig sats og skulle handle inn til moussakamiddag bare i løsvekt. Jeg tok med meg masse bokser i et nett og labbet i vei til Mølleren Sylvia.

picmonkey-image

En dødsfin butikk med veldig hyggelige folk og masse spennende bærekraftig mat. Dessverre hadde de verken salat eller auberginer. Om ikke det fantes salat i løsvekt der, hvor i alle dager kunne jeg finne det da? Dette var selvfølgelig også Oslos glatteste dag -med underkjølt regn og rekkordmange besøk på legevakta. Folk balanserte mellom å danse ballett og krabbe bortover fortauet. Så jeg var ikke helt lysten på å gå Oslo rundt på jakt etter løsvektssalat og uinnpakkede auberginer.

Jeg gikk til nærmeste uavhengige matbutikk «Mathuset». De kjenner jeg godt og jeg vet i alle fall at de har feta i løsvekt. Der var auberginene i plast og selvfølgelig salaten også. Jeg spurte om å få fetaen  i medbrakt boks og ekspeditøren spurte med et smil om jeg kanskje ikke skulle ha pose heller da? Jeg fikk lov å bruke tøynettet, men pose på basilikumen måtte jeg pent ha. Den kunne jo fryse! Jeg resignerte og orket ikke avslå omtanken. Resultatet fra mitt iherdige forsøk på søppelfri middag ser du nedenfor. Maktesløsheten ble for stor og jeg ga opp å leve avfallsfritt. På dag to.

uten-navn

Jeg tror mye av det som stoppet meg fra å leve avfallsfritt handler om min egen mentalitet. Når jeg hadde planlagt å lage moussaka til middag var jeg ikke villig til å endre på den planen i møte med hvilke ingredienser jeg kunne få tak i uten å produsere søppel. Hadde jeg tatt utgangspunkt i råvarer uten emballasje ville det vært lettere.

Jeg er så vant til å gå inn et sted og tenke «hva skal jeg ha?» istedenfor «hva finner jeg her?». Jeg lurer på om det forbrukerrettighetsstyrte perspektivet er et vanskelig utgangspunkt for å leve bærekraftig, men butikken setter meg i det moduset. Når jeg henter mat på Kooperativet klarer jeg jo helt fint å lage mange gode middager basert på det naturens grøde har til rådighet. Og det helt uten annen innpakning enn skall, jord og strieposer som brukes om og om igjen. For å redusere avfallsproduksjonen tror jeg vi trenger mer Kooperativet.

uten-navn2

I tillegg tror jeg at vi må gjøre noe med den inngrodde bruk-og-kast-mentaliteten. En del av maktesløsheten kom også av at jeg følte det hjalp lite at akkurat jeg ikke kastet søppelet, fordi handlingene mine produserte fremdeles søppel. Bare et annet sted i produksjonskjeden. Hvis jeg takket nei til kvittering kastet bare ekspeditøren den for meg. Det må jo koste produsenter enormt å ta inn ny plast, nye bokser, nye poser for alt de skal pakke? Og bare regne med at ingenting kommer i retur? Alt skal bare være engangs?

Jeg håper ting kan blir mer som i gamle kolonialer – en skuff med en kilo gjær hvor man brekker av gjærklumper til kunden. På Mølleren Sylvia kan du for eksempel fylle på olivenolje på den brukte flasken. Jeg pleier  å handle kaffe på Tim Wendelboe. Der kjøper jeg en kilo utsøkt kaffe som bare akkurat ikke innfrir de høye standardene Wendelboe har til kaffen han selger. Istedenfor å kaste denne «feilkaffen» selger han den billigere. I tillegg kan man kjøpe en emballasje fri grutensåpe av Gruten. Nå håper jeg bare at Wendelboe begynner å ta imot kilosposene i retur istedenfor å kjøpe nye.

kaffi

Før jeg sa meg enig i å bli med på #teamzerowaste med Malin hadde jeg håpet at jeg skulle innse at emballasje var fullstendig unødvendig, men jeg føler snarere at jeg har innsett det motsatte. Man trenger noe emballasje. Men den emballasjen trenger ikke å være laget av lite miljøvennlige materialer som går raskt i stykker og bare kan brukes en gang.

Jeg håper produsenter vil ta større ansvar for å redusere avfallsproduksjonen sammen med forbrukeren. Da tror jeg vi kan komme skikkelig langt med å tenke på fem R’ene – refuse reduce reuse recycle rot –  og i alle fall redusere avfallsmengden drastisk. Så ønsker jeg meg kurs i zero-waste-living til jul. Kunne trengt en guru.

3 thoughts on “Avfallsfri? Umulig!

  1. De har diverse salat og spinat i løsvekt på innvandrerbutikken ved Brugata busstopp. Men som du sier, handler det egentlig om å lære seg å spise etter årstidene, og akseptere at ikke alle matvarer skal være tilgjengelig til enhver tid. Auberginen er uansett best på høsten, når den er i sesong ;)

  2. Oi, takk for spennende tips! Da skal jeg sjekke ut den i brugata. Jeg pleier å lage mest sesongmat med råvarer fra kooperativet. Men blir fremdeles fristet av at alle varer er tilgjengelig hele året, og av eksotiske varer som granateple og passionsfrukt. Tenk om butikkene bare tok inn det sesongsbaserte- den drahjelpen hadde jeg trengt. Men da hjelper det vel at vi også viser butikkene at det er det vi vil ha gjennom hva vi handler.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s