Elektrisk gjenbruk

Flesteparten av oss er ganske avhengig av våre elektroniske dupeditter. De blir ofte byttet ut fordi de slutter å funke, eller bare fordi det er en ny og bedre modell på markedet. Det har kanskje mildt sagt begynt å bli urimelig å forvente et ikke-elektronisk liv, men hvordan være tilkobla bærekraftig?

Elektronikk inneholder farlige og verdifulle metaller som gull, kvikksølv, bly  og arsenikk. Dette gjør avdanka elektronikk til en tikkende bombe både for natur og mennesker, hvis det ikke blir håndtert skikkelig. I tillegg er det både billigere og ganske smart å resirkulere stoffene fra el-avfallet istedenfor å utvinne nye metaller. Å utvinne er ingen smal sak, ei ny gruve kan komme i konflikt med andre formål landområdene tjener. Utvinning krever store mengder vann, noe som fører til ressurskonflikter. I tillegg til at det er vanskelig å hindre at miljøgifter fra utvinningsprosessen forurenser nærområdet. Dette gjør imidlertid at el-avfall har blitt en gullgruve av en handelsvare.

Når noen er villige til å betale dyrt for håndtering av el-avfall, er det klart at noen også kan tjene seg rike på å behandle avfallet på billige og uforsvarlige måter for å øke egen profitt. Dette har gjort at farlig avfall har kommet på avveie, og endt opp i utviklingsland på åpne fyllinger. Allerede i 1992 bestemte Norge seg for å ikke eksportere farlig avfall, ved å signere Baselkonvensjonen. Det skal behandles der det oppstår, bortsett fra hvis man ikke kan håndtere det forsvarlig eller det sendes til gjenvinning. Dersom man skal sende avfallet ut av landet må man søke, og både avsender- og mottakerlandet må godkjenne det. Dette er egentlig et ganske dugelig regelverk. Likevel hender det at norsk el-avfall havner på avveie. En av grunnene er at det ikke blir ført nok kontroll med avfallselskapene. Norge er også inne i  internasjonale forhandlinger som kan gjøre det lettere å eksportere farlig avfall gjennom handelsavtalen TISA ved å kalle det miljøtjenester.

Dette høres ut som et skikkelig systemisk problem. Så hvordan kan vi forholde oss til det? Da jeg faila på no-waste-prosjektet mitt lærte jeg meg ihvertfall en gjennomgeneraliserbar ting om avfall. Mine kjære R’er.

Reduse – Framtida i våre hender anbefaler så liten elektronikk som mulig. Altså mobil før nettbrett, laptop før stasjonær, og hva trenger man strengt tatt? MÅ du ha nettbrett hvis du alt har mobil og laptop? MÅ du egentlig ha PC en gang hvis du har tilgang på jobb og bibliotek? Etterhvert som elektronikken min sakte men sikkert har tatt kvelden har jeg prøvd å tenke meg grundig om og som oftest funnet det unødvendig å finne en arvtager. Husk å bruke reklamasjonsretten dersom noe blir ødelagt, kanskje kan tingen repareres, og hvis ikke gjør man det mindre lønnsomt å produsere ting som ikke varer. Dersom gadgeten din slutter å funke – kan du heller skifte ut en av de delene vi vet har kortest levetid, som batteriet? Hva med å ta med PCen til et dataverksted?

Reuse – Om alt håp er ute for den gamle elektronikken og noe nytt må anskaffes trenger det ikke nødvendigvis å være nytt for andre enn deg. Jeg kjøpte meg akkurat forsterker og høytalere på Finn, et kjøp som har høyna livskvaliteten milevis med god samvittighet. De som inspirerte meg til å skrive dette innlegget er Arrow Value Recovery. De tar imot elektronikk fra bedrifter, reprogrammerer dem og selger dem om igjen, med garanti. Da de tok kontakt med oss fikk vi en PC som funker kjempebra.

Recycle – Kan du ikke fikse dingsen din må du forsikre deg om at den blir håndtert skikkelig.  Innsamling av e-avfall er kommunenes ansvar, og det finnes litt ulike løsninger for husholdninger. Alt fra henting til gjenbruksstasjoner. Butikker som selger tilsvarende produkter plikter å ta i mot, så her kan du også gå med den ødelagte ipoden din. Siden vi fikk et retursystem for el-avfall i Norge har folk vært skikkelig flinke til å resirkulere. 85 prosent av elektronisk avfall i Norge blir faktisk gjenvunnet. Problemet ligger i kontrolleringa av hva som skjer etter det elektroniske avfallet er returnert, og om Norge godkjenner handelsavtaler som åpner opp for mer eksport av avfall som gjør det enda vanskeligere å kontrollere. Det må vi si tydelig i fra om at ikke er greit!

Arrow Value Recovery har gitt Grønne Jenter en gjenbrukt PC

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s