En gang ble jeg kalt en hverdagshelt. Og siden har det ordet nesten vært litt hellig for meg. Det eneste jeg gjorde den gangen var å goggle nummerskiltet til en bil som stod parkert med lysene på, og sendte en sms til eieren. Jeg synes det var raust av han å kalle meg hverdagshelt for så lite, for den dama jeg vil kalle min hverdagshelt har på en måte gjort det mulig for meg å leve drømmen, gang på gang.
Continue reading →